Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Grønland

Kan ha oppdaget «mørk elv» på 1600 km

Dypt under Grønlandsisen.

ISØDE: Grønlandsisen dekker 85 prosent av arealet på Grønland, og er flere kilometer tykk. Foto: RavenEyePhoto / Shutterstock / NTB Scanpix
ISØDE: Grønlandsisen dekker 85 prosent av arealet på Grønland, og er flere kilometer tykk. Foto: RavenEyePhoto / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Iskappa som dekker Grønland, strekker seg 2400 kilometer fra nord til sør, og lite er kjent om hva som ligger under det flere kilometer tykke islaget, som dekker 85 prosent av kjempeøyas areal.

Nå har imidlertid forskere i Japan og Norge oppdaget at ei elv på hele 1600 kilometer kan skjule seg under iskappa. Den mulige elva ser ut til å renne langs en lang dal eller canyon, og ut i Petermannfjorden nordvest på øya.

- Canyonen har vært kjent fra før, men antas å ha eksistert før iskappa ble dannet, og har vært antatt å være inaktiv i dag. Vi har funnet indikasjoner på at dette er en aktiv vannvei, forklarer Bas Altena, forsker ved seksjon for geografi og hydrologi ved Universitetet i Oslo (UiO), til Dagbladet.

Studien har vakt internasjonal oppsikt og er omtalt i bl.a. den britiske storavisa The Independent.

DYPT NEDE: Den «mørke elva» kan ligge mellom 100 og 300 meter under havnivået. Grafikk: Chambers et al. / AGU
DYPT NEDE: Den «mørke elva» kan ligge mellom 100 og 300 meter under havnivået. Grafikk: Chambers et al. / AGU Vis mer

Usikkerhet

Det er et internasjonalt forskerteam fra Hokkaido-universitetet i Sapporo og UiO som står bak den oppsiktsvekkende studien. De presenterte funnet på det årlige møtet i American Geophysical Union 9. desember, og studien er nå under vurdering.

Forskerne har kalt den antatte elva «den mørke elva» fordi den bostavelig talt vil ligge i mørket.

- Selv om mye usikkerhet gjenstår, samsvarer resultatene med et nåværende aktivt langt subglasialt [under isbre-] system som - dersom det stadfestes gjennom radarobservasjoner - kan være over 1600 kilometer langt, skriver forskerteamet i sitt resymé.

Tidligere har fly med radar kartlagt at iskappa skjuler en steinete dal, men detaljer har manglet, forklarer forskningsleder Christopher Chambers ved Hokkaido-universitetet overfor Live Science.

- BEKYMRINGSFULLT: Aldri før har det smeltet så mye is på Grønland. Reporter: Emilie Rydning Vis mer

Simuleringer

For å få et bedre bilde av hva som befinner seg under isen, skapte forskerteamet simuleringer som gjorde dem i stand til å utforske dalen på forskjellige dybder og hvordan vann kan smelte fra overflata på en bre og ned i dypet under - og slik kanskje skape ei elv.

Ifølge forskernes modeller er dalen stedvis mer enn 3000 meter under Grønlandsisens overflate.

Radarkartleggingen viser videre at dalen er usedvanlig jevnt dyp, mellom 300 og 500 meter under havnivået. Dette er svært uvanlig for en dal som er så lang, og i seg selv en indikasjon på at dette er et sted med aktiv erosjon eller sedimentavsetning - som ei elv, forklarer Chambers.

Manglet ekspertise

Bidraget fra UiO skjer i regi av forskerne Bas Altena og Pierre-Marie Lefeuvre. Altena forklarer at de ble involvert under et besøk til Sapporo i fjor sommer, som ledd i et norsk-japansk samarbeidsprogram (CryoJaNo).

BREFORSKER: Bas Altena er en av to forskere fra Universitetet i Oslo som har deltatt i studien. Foto: UiO
BREFORSKER: Bas Altena er en av to forskere fra Universitetet i Oslo som har deltatt i studien. Foto: UiO Vis mer

- Vi diskuterte Chris’ arbeid, som hadde avdekket avtrykk av en canyon under Grønlandsisen. Forskerne i Japan er spesialister på iskappemodellering, men hadde ikke ekspertisen og kunnskapen til å sette denne studien sammen, siden den er en kombinasjon av dataanalyse, glasiologi og modellering, sier forskeren til Dagbladet.

Det var der Altena og Lefeuvre passet inn, som eksperter på henholdsvis geospatial teknologi og jordobservasjon (bl.a. topografistudier med radar), og subglasial hydrologi (læren om vann under isbreer).

Fire hovedfunn

Altena forklarer at det i tillegg til avdekkingen av den mulige skjulte elva er tre hovedfunn i studien:

1. Kildeområdet for smeltevannet som kommer ut fra Petermannbreen, er mye større enn forventet, så vann fra en stor del av innlandet renner ikke ut på vestkysten av Grønland, men i nord.

2. Dalen kan være koblet til en varmeflekk av geotermisk varme (varme fra jordas indre) i sentrum av Grønland. Fordi bre-is flyter på grunn av deformering og glidning, kan dette ha implikasjoner for en stor del av iskappa.

3. Studien viser at store landformer som synes å være viktige, ikke er tilstrekkelig kartlagt med dagens dataprodukter.

Viktig forskning

Ifølge forskerne framhever resultatene behovet for bedre å observere, forstå og simulere den kompliserte hydrologien rundt jordas islag.

Studier av Grønland blir mer og mer sentrale, etter som forskerne er blitt mer opptatt av å avsløre hva som ligger under jordas isbreer, med tanke på hvilke følger endrede isnivåer, issmelting og havnivåstigning har for planetens framtid.

- I det større bildet har dette forbindelser til et annet norsk prosjekt, MAGPIE, forklarer Altena.

MAGPIE, også det under UiO, jobber med å forbedre metodene for nøyaktig å måle issmelting. Grønlandsisen smelter faretruende fort, og bidrar til havnivåstigning, men mange ulike faktorer påvirker målingene, som f.eks. landheving.

MODELLER: Modellen til høyre viser rennende vann gitt tilstedeværelsen av en dal under breisen på nordlige Grønland. Grafikk: Chambers et al. / AGU
MODELLER: Modellen til høyre viser rennende vann gitt tilstedeværelsen av en dal under breisen på nordlige Grønland. Grafikk: Chambers et al. / AGU Vis mer

- Dette er en fascinerende oppdagelse, sier Jemma Wadham, glasiologiprofessor ved universitetet i Bristol, til The Independent.

Wadham forklarer at forskerne andre steder har observert at dersom det er nok smeltevann på bunnen av en bre og en vei ut, vil vannet sannsynligvis fraktes ut via hurtige kanaler, som elver - selv om isen er veldig tykk.

- At dette kan strekke seg fra 1600 kilometer inne i landet under Grønlandsisen og komme ut ved Petermannbreen, er spennende, sier hun.

Havstigning

Professoren forklarer at oppdagelsen i framtida kan hjelpe forskere med bedre å forstå hvordan stoffer i Grønlandsisen kan bli fraktet fra levende systemer og ut i miljøet - en prosess som kalles den biokjemiske syklus.

- Slike under-isen-elver kan påvirke flyten av is og gjøre avsetninger, gasser og næringsstoffer i stand til å bli fraktet raskt fra inni iskappa ut til havet, og slik påvirke biokjemiske sykluser, sier Wadham.

Den nye oppdagelsen kommer kort tid etter at forskere kom over svære tykke, ugjennomtrengelige «isplanker» som utvider seg inne i iskappa, og får enorme mengder smeltevann til å renne ut i havet.