I REGJERING: Dette er statsminister Einar Gerhardsens (foran, i midten) tredje regjering. Lønns- og prisminister Gunnar Bøe med rød ring rundt.  Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
I REGJERING: Dette er statsminister Einar Gerhardsens (foran, i midten) tredje regjering. Lønns- og prisminister Gunnar Bøe med rød ring rundt. Foto: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEKVis mer

Kan ha røpet seg i 1984

Politispanerne var på sporet av den KGB-mistenkte statsråden Gunnar Bøe (Ap) to ganger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Gunnar Bøe (Ap), lønns- og prisminister i 1959-1962, er en av de mest sentrale nordmennene som i Mitrokhin-arkivet påstås å ha vært sovjetisk agent. Bøe ble overvåket og etterforsket på 60-tallet, men politiet hadde ikke nok den gang til å sikte ham. Men ifølge forfatter og etterretningsekspert Alf R. Jacobsen, skal spionjegerne nesten ha klart det igjen på 1980-tallet, da Arne Treholt-saken raste som verst.

Røpet seg? - I februar 1984 kjørte Gunnar Bøe på en kvinne i et fotgjengerfelt i Trondheim. Kvinnen ble lettere skadd og sjåføren hadde promille. I det han ble pågrepet, utbrøt han at «dette blir verre enn Treholt-saken», forteller Jacobsen til Dagbladet.

POT, datidens PST, ble koblet inn. Arne Treholt var blitt arrestert bare to uker tidligere i den største spionskandalen i norsk historie. Nå så politiet for seg en tilståelse i den gamle saken mot Gunnar Bøe.

- Bøe måtte sone en promilledom i Mosjøen hjelpefengsel, og POT sendte opp en etterforsker som tilbød ham å snakke om saken. Men da hadde han samlet seg, og nektet å vedstå noe. De kom ingen vei med ham, sier Jacobsen.

- Solgte regjeringsdokumenter Politietterforskernes teori på 1960-tallet, var at Gunnar Bøe solgte regjeringsdokumenter til KGB. Motivet skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en villa som skulle huse Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov under et besøk i Oslo i 1959. Mitrokhin-arkivet gir flere detaljer. Mellom 1960 og 1963 skal Bøe ha mottatt 110 000 kroner, tilsvarende 1,2 millioner kroner i dag. Kodenavnet hans skal ha vært «Mono».

Politiet hadde den gang fått tips om at en KGB-offiser ved navn Tsjervjakov hadde blitt kjent med en «høytstående person», under en tilstelning på den russiske ambassaden. I boka Spaneren, skriver superspaner Ørnulf Tofte:

«I løpet av samtalen fikk Tsjervjakov greie på at vedkommende trengte en større sum penger for å kjøpe en eiendom. Kort etter dette møtet, oppsøkte Tsjervjakov mannen på hans kontor og stilte ham i utsikt pengene, dersom Tsjervjakov fikk tilgang til hans safe med dokumenter. Da Tsjervjakov la pengene på bordet, ble safen åpnet».

VILLAKJØPET: Politiet mistenkte i sin tid at KGB betalte Gunnar Bøe ut av pengeknipa etter kjøpet av den såkalte Khrustsje-villaen i Holmenveien 20. Mitrokhin-arkivet sier det samme, mens slektningene har en annen versjon. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
VILLAKJØPET: Politiet mistenkte i sin tid at KGB betalte Gunnar Bøe ut av pengeknipa etter kjøpet av den såkalte Khrustsje-villaen i Holmenveien 20. Mitrokhin-arkivet sier det samme, mens slektningene har en annen versjon. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

På samme tid fikk POT vite fra en KGB-avhopper ved navn Golitsyn at KGB hadde mottatt Nato-dokumenter. I boka forteller Tofte hvordan de fant ut at det var Gunnar Bøe.

Rom 408 En morgen fulgte han etter en KGB-agent ved navn Startsev, som kjørte «konspirativt», det vil si, forsøkte å skjule hvor han skulle og hvem han skulle møte. Startsev parkerte i Frognerveien og gikk inn i en telefonkiosk på Solli plass. Ørnulf Tofte kom seg inn i kiosken ved siden av, og klarte å snappe opp ordene «room four hundred and...». Spanerne saumfarte byens hoteller og fant til slutt et rom 408 der det bodde en person som passet til beskrivelsen «høytstående sjef for et departement». Det aktuelle hotellet var KNA-hotellet ved Solli plass. Videre spaning avdekket flere møter mellom de to.

- Hjulpet ut Offisielt gikk Bøe av på grunn av sin motstand mot medlemskap i Fellesmarkedet i 1962. Men mange har seinere spekulert i om statsminister Einar Gerhardsen egentlig fant en utvei for statsråden på grunn av KGB-mistankene. Blant dem er journalist og forfatter Bengt Calmeyer.

- Det er ingen tvil om at Gerhardsen ville hjelpe Gunnar Bøe ut av knipa ved å la ham tre ut av regjeringen på en god sak. Gerhardsen hadde selvfølgelig alt å tape på at en mann han hadde brakt inn i regjeringen, skulle bli avslørt i offentligheten som en person som hadde konspirative samtaler med KGB, sier Calmeyer.

Gunnar Bøe kom seg ut av pengeknipa. Villaen han kjøpte, ble ifølge Alf R. Jacobsen solgt til Noratom for 450 000, nøyaktig samme sum som han kjøpte den for. Alf R. Jacobsen tror Gunnar Bøe fikk hjelp fra politikervenner også der.

- Styremedlem i Noratom var Ap-politiker og tidligere statsråd Jens Christian Hauge, bemerker Jacobsen.

Gunnar Bøe flyttet tilbake til Trondheim, og ble rektor ved NTH (NTNU i dag, red. anm.), der han var professor i sosialøkonomi. Saken mot ham endte slik, ifølge Tofte:

HER BLE HAN FUNNET: Spaner Ørnulf Tofte fulgte etter en KGB-offiser, og fant ut at han skulle møte Gunnar Bøe på KNA-hotellet i Oslo. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
HER BLE HAN FUNNET: Spaner Ørnulf Tofte fulgte etter en KGB-offiser, og fant ut at han skulle møte Gunnar Bøe på KNA-hotellet i Oslo. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

«Saken ble forelagt statsadvokaten med påtegning om at det neppe var kommet frem nok til å utferdige en siktelse mot mannen. Hvilket statsadvokaten sa seg enig i».

Senere kontakt Ifølge Mitrokhin-arkivet, var det kontakt mellom Bøe og KGB både før og etter hans statsrådgjerning.

Forbindelsen blir gjenopptatt i mars 1971, da er han rektor ved NTH i Trondheim. Fra mars 1971 til september 1972 fant sju møter sted, men så begynte Mono å unngå møtene, står det i Mitrokhin-arkivet. Der står det også at KGB finansierte EF-motstanden i den såkalte Komité 143, som skal ha vært med på å organisere.

Også annen dokumentasjon som er kommet fram nyere tid, viser at Gunnar Bøe hadde påfallende KGB-kontakt, helt tilbake til 1949.

På begge sider av bordet? Til sin hovedoppgave i historie i 1996 gikk historiker Arne Røksund gjennom samtlige rapporter sendt fra den sovjetiske ambassaden i Oslo til Moskva. Der er det referert til samtaler Gunnar Bøe hadde med ambassaden i 1949 — 1959. I et møte med KGB-offiseren Tsjerkasov, skal den daværende statssekretæren i Finansdepartementet ha tilbudt seg å stå på russernes side i kommende handelsforhandlinger. Bøe skal ha fortalt fra regjeringens indre liv og debatt om Marshall-planen.Tsjerkasov skrev i sin rapport:

«Til slutt i samtalen sa Bøe at han er utpekt som nestleder i handelsdelegasjonen som skal føre forhandlingene med Sovjetunionen. Bøe pekte på at han under forhandlingene i Moskva ikke åpent kan støtte den sovjetiske siden. Imidlertid, om de sovjetiske representantene her i Norge kunne fortelle ham om Sovjetunionens ønsker, kunne han før avreise til Moskva bearbeide angjeldende personer og sørge for at delegatene ble mer medgjørlige under forhandlingene».

Møtet skal ha funnet sted på Bøes kontor, og statssekretæren Gunnar Bøe skal ha vært nervøs.

ROM 408: På dette rommet fant spaner Ørnulf Tofte statsråd Gunnar Bøe. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
ROM 408: På dette rommet fant spaner Ørnulf Tofte statsråd Gunnar Bøe. Foto: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

«Han så seg ofte rundt, gikk bort til døren og tok i dørhåndtaket. Det var helt tydelig at han var redd for å bli avlyttet», stod det i KGBs rapport.

- En statssekretær i Finansdepartementet var ikke en naturlig samtalepartner for ambassaden. Han hadde ikke mange møter med ambassaden fra sin formelle posisjon. Det at han tilbyr seg å sitte på begge sider av bordet, er oppsiktsvekkende, og Tsjerkasov ble åpenbart forbauset. At dette er konspiratorisk, er det ikke tvil om. Gunnar Bøe ga også et fortegnet bilde av norsk politikk. Han ga inntrykk av at Martin Tranmæl og Haakon Lie ikke hadde lenge igjen, men de var jo sentrale til langt inn på 1960-tallet. Gunnar Bøe tilhørte venstresida i Arbeiderpartiet, og den var ganske radikal på den tida. Det fantes ingen partier mellom NKP og Ap, sier Arne Røksund til Dagbladet.

Gunnar Bøes niese har tidligere sagt til Dagbladet at familien ikke trenger å tro på påstandene om Bøe, og at opplysningene ikke stemmer med det bildet de har av ham. Niesen har ingen ytterligere kommentarer til denne saken.

KJENNER SAKEN: Forfatter og etterretningsekspert Alf R. Jacobsen. FOTO: KAJA BAARDSEN/DAGBLADET
KJENNER SAKEN: Forfatter og etterretningsekspert Alf R. Jacobsen. FOTO: KAJA BAARDSEN/DAGBLADET Vis mer