KNEKKER SNART GÅTEN: Forskere ved LHC i CERN har sett kraftige hint av det som kan være en av partikkelfysikkens helligste graler: Higgs-partikkelen. Fysikere mener det nå bare er snakk om måneder før spørsmålet om den eksisterer er avgjort en gang for alle. Foto: REUTERS/Denis Balibouse/SCANPIX
KNEKKER SNART GÅTEN: Forskere ved LHC i CERN har sett kraftige hint av det som kan være en av partikkelfysikkens helligste graler: Higgs-partikkelen. Fysikere mener det nå bare er snakk om måneder før spørsmålet om den eksisterer er avgjort en gang for alle. Foto: REUTERS/Denis Balibouse/SCANPIXVis mer

Kan ha sett spor av gåtefull partikkel

Jakta på en av fysikkens hellige graler kan nærme seg slutten, ifølge nye resultater fra CERN.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Lillejulaften kom tidlig for fysikere: Forskere tilknyttet to eksperimenter hos partikkelakseleratoren LHC ved CERN sier de har observert det som kan være de avslørende fingeravtrykkene til den flyktige Higgs-partikkelen, berømt for sin evne til å forbli i det skjulte og leke gjømsel.

• Les også: Hva i alle dager er Higgs-partikkelen? Her er svaret.

Også kjent under det mer tabloidvennlige navnet «gudepartikkelen», er dette en subatomær partikkel som blir forutsett av fysikkens hittil svært solide standardmodell, men som ingen har greid å se snurten av -- før nå. På en måte. Kanskje. Muligens.

Leder for ATLAS-eksperimentet, Fabiola Gianotti, sier de har greid å gjøre leteområdet smalere, og samtidig observert en «topp» i regionene hvor Higgs-partikkelen er ventet å ligge.

- Det finnes helt klare tegn ved 126 GeV (gigaelektronvolt). Det er blitt gjort en solid jobb med å ekskludere hvor den ikke kan være, og ved 126 GeV ser vi en ganske spennende topp. Det er akkurat der den er forventet å ligge. Dette er veldig, veldig gøy, sier partikkelfysiker og tidligere LHC-forsker Bjørn H. Samset til Dagbladet.

- Knekker gåten snart Toppen er foreløpig ikke et entydig eller sikkert bevis for at partikkelen eksisterer, men et svært kraftig og spennende hint for at Higgs er ekte, og gir enkelte andre partikler masse, slik dagens standardmodell forutset at den skal gjøre.

- Toppene kan komme på grunn av usikkerhet og svingninger, men det kan også være noe mer interessant. Vi kan foreløpig ikke konkludere med noe, sier Gianotti.

Selveste julaften har med andre ord ikke kommet - ennå. Nå vet forskerne hvor de skal fokusere den videre leteaksjonen, og et endelig svar på Higgs' eksistens, noe som er øverst på ønskelista til de fleste partikkelfysikere, kan foreligge allerede i løpet av våren, sier Samset.

- Dette er innen rekkevidde. Vi knekker dette til våren. Det skal mye til før hintet går bort og viser seg å bare være tilfeldigheter, men det kan skje. Slikt har skjedd før, sier Samset.

Håper den ikke finnes Professor Stephan Söldner-Rembold, leder for partikkelfysikkgruppen ved Universitetet i Manchester, sier resultatene fra CERN i Geneve er en viktig milepæl i jakta. Også han understreker at dette ikke er tilstrekkelig data til å kunne henge opp «oppdrag utført»-banneret.

- Kvaliteten på LHC-resultatene er eksepsjonelle. Higgs-partikkelen ser ut til å ha valgt seg en masse som gjør det veldig vanskelig for oss fysikere, sier Söldner-Rembold til The Guardian.

Kanskje mer spennende er det om Higgs-partikkelen aldri blir funnet. Det kan føre til store omveltninger innen fysikk, og en hel del kløe i de små grå hos forskerne.

- Higgs-partikkelen vil åpenbart være en stor oppdagelse, men det vil være enda større om den viser seg å ikke finnes. Det vil være en enorm overraskelse, og i all hemmelighet håper vi at dette skjer. Om det er tilfelle, må det være noe annet som tar Higgs' rolle. Kanskje det er en hel familie partikler, eller noe enda mer eksotisk. Det uventede er alltid det mest spennende, sier Söldner-Rembold.

Dr. Claire Shepherd-Themistocleus, sjef for CMS-gruppen ved STFC Rutherford Appleton Laboratory, sier spenningen i miljøet er til å ta og føle på.

- Vi nærmer oss. Enten om dagens resultater blir endelig bekreftet, eller om vi utelukker at Higgs finnes, så er vi på nippet til å oppleve en stor endring i vår forståelse av materiens fundamentale egenskaper, sier Shepherd-Themistocleus.

Ikke lenge til Dersom Higgs-partikkelen finnes, er den kortlivet og kan brytes ned til andre partikler på mange ulike måter. En oppdagelse vil ikke kjennetegnes av at forskerne ser selve Higgs-partikkelen direkte, men av de karakteristiske «vrakrestene» som fanges opp i detektorene etter partikkelkollisjoner. 

Både Atlas- og CMS-eksperimentet har nå data med spor av det som kan være Higgs, på steder hvor det er forventet å finnes. Alt virker med andre ord ganske lovende, selv om naturens minste byggeklosser har en tendens til å overraske.

- Vi har innsnevret den mest trolige regionen til 116-130 GeV, og over de siste par ukene har vi sett en spennende overflod av hendelser i området rundt 125 GeV, sier Fabiola Gianotti ved Atlas-eksperimentet.

Men, som alltid når store påstander og mulige oppdagelser skal spikres innen vitenskap: Mer data og ytterligere tester må til før de aller dyreste sjampanjeflaskene kan åpnes.

- Gitt de fantastiske prestasjonene til LHC i år, trenger vi ikke å vente lenge på å få mer data, og kan se fram til å løse dette puslespillet i 2012, sier hun.