Nav-ansatte fortviler:

- Kan ikke føle seg trygg

I august 2013 ble en kvinnelig Nav-ansatt knivdrept av en klient. Mandag denne uka skjedde det igjen. Nå frykter kritikere at Nav-maskinen skaper frustrasjon og fortvilelse hos mennesker i livskrise.

OPPRØRT: Tidligere Nav-ansatt Mirsada Begovic sier hun ble angrepet av en Nav-klient, og forteller at hun er opprørt etter drapet på en Nav-ansatt i Bergen. Video: Christian Fjermeros / Dagbladet TV. Reporter: Stian Drake. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Sånn går det», skal den 28 år gamle mannen ha sagt på vei ut fra Grorud Nav-kontor i Oslo i august 2013. Inne på mottaksrommet lå Anni Rachmawati Godager igjen - knivstukket i rygg og hode.

Tre dager seinere døde den Nav-ansatte kvinnen av skadene.

Gjerningsmannen, som hadde hatt en oppvekst både i Pakistan og Norge preget av vold og overgrep, ble i august 2014 dømt i Oslo tingrett til tvungent psykisk helsevern.

I kjølvannet av det tragiske Grorud-drapet har Nav jobbet mye med sikkerheten. Mandag denne uka skjedde det likevel igjen på Nav Årstad i Bergen.

I møte med en klient ble to Nav-ansatte kvinner knivstukket. En kvinne i 50-åra døde av skadene, mens en kvinne i 30-åra ble lettere skadd. Drapssiktede, som er i slutten av 30-åra, kom til Norge som flyktning i 2011.

KNIVANGREP: Mandag denne uka ble en kvinnelig Nav-ansatt knivstukket og drept på Nav Årstad i Bergen. Foto: Stian Drake
KNIVANGREP: Mandag denne uka ble en kvinnelig Nav-ansatt knivstukket og drept på Nav Årstad i Bergen. Foto: Stian Drake Vis mer

Angst på jobb

Anna-Sabina Soggiu og mange andre Nav-ansatte fikk vondt i magen da de hørte om drapet i Bergen. «Angsten for at noe sånt skal skje en selv eller en kollega har de fleste av oss kjent på», skrev Soggiu på NRKs Ytring.

- Man kan reelt sett ikke føle seg trygg i en slik jobb. Jeg hadde hatt for mange opplevelser som var farlige, sier Soggiu til Dagbladet.

Hun jobbet i Nav i over ti år, fra 2007 til 2017, og var «brennende engasjert og glad i arbeidet, men fikk også både frykt og angst». En av hennes store frustrasjoner i jobben var at hun ikke klarte å gi brukerne den hjelpen de trengte. Systemet ble stadig større, mer byråkratisk og tungrodd.

- Da jeg sluttet, tok det tid å venne seg til en arbeidshverdag uten å grue seg, være redd eller å ha angst på jobb, sier hun.

NAV-KRITIKK: Maskinen Nav er ikke et egnet sted for folk i sitt livs krise, og folk kan ikke reelt sett føle seg trygg i en slik jobb, mener Anna-Sabina Soggiu, tidligere Nav-ansatt, sosionom og phd-student i psykisk helse. Foto: Jonas Mailand
NAV-KRITIKK: Maskinen Nav er ikke et egnet sted for folk i sitt livs krise, og folk kan ikke reelt sett føle seg trygg i en slik jobb, mener Anna-Sabina Soggiu, tidligere Nav-ansatt, sosionom og phd-student i psykisk helse. Foto: Jonas Mailand Vis mer

Sosionomens innlegg og frustrasjonen over «maskinen Nav» har fått enorm respons fra andre Nav-ansatte som kjenner seg igjen i hennes beskrivelser. Også sosionom-studenter har kontaktet henne - og sagt de gruer seg til å arbeidslivet.

- Nav er det siste sikkerhetsnettet for oss alle. Det skal hjelpe oss når vi har det vanskeligst i livet, men har blitt et rigid og lite tilpasset system, både for ansatte og brukere, sier hun.

Dårlig tid

Soggiu understreker at Nav er en utrolig viktig instans som gjør mye bra for å hjelpe mennesker i nød.

- De som jobber i Nav er engasjerte folk som strekker seg enormt for å hjelpe. Men rammene for å jobbe kreativt for å tilpasse hjelpen til mennesket foran deg er ikke der. De fleste ansatte har alt for mange mennesker de skal hjelpe, som igjen fører til kortere tid på hver enkelt – og mindre tilrettelagt hjelp, sier Soggio.

Sosionomen viser til Einar Gerhardsen og oppbyggingen av den norske velferdsstaten.

- Da var politikerne stolte av å kunne tilby hjelp til hele befolkningen sin. Dette har med tida blitt snudd til at de som bruker Nav er såkalte navere som har gjort noe galt. Men mange av dem som kommer til Nav er i sitt livs krise, sier hun og fortsetter:

- Om du har mista jobben og står i fare for å miste boligen din … da skal systemet gi hjelp, men jeg er usikker på om Nav klarer å vise at de faktisk kan gjøre det slik systemet har blitt, sier Soggiu og legger til:

- Det å bli møtt med mistillit og bevisbyrde når man er fortvilet er ikke god hjelp. Stikk motsatt. Vi vet at kapasiteten vår reduseres når vi er i kriser. Når man heller møtes med mistillit og rigide systemer man ikke passer inn i, eskalerer utfordringene. Noe som kan resultere i frustrasjon som får uttrykk både muntlig og fysisk.

ETTERFORSKNING: En kvinne i 50-åra ble drept og en kvinne i 30-åra skadd i knivangrepet på Nav Årstad i Bergen. Foto: Stian Drake
ETTERFORSKNING: En kvinne i 50-åra ble drept og en kvinne i 30-åra skadd i knivangrepet på Nav Årstad i Bergen. Foto: Stian Drake Vis mer

Menneske, ikke maskin

Soggiu ønsker ikke nok en debatt om vakthold, pleksiglass og høye skranker.

- Det viktigste er å gi hjelp. Da må Nav ha nok ansatte og mindre enheter. Jeg kaller det gummirammer, et begrep jeg lærte av min tidligere sjef og mentor: Vi må ha rammer som gjør at vi kan jobbe kreativt for å tilpasse hjelpa til mennesket vi har foran oss. Dette er ikke maskiner. Strømlinjeformede system passer ikke folk som har det innmari vanskelig, sier hun.

Andelen volds- og trussel-hendelser har gått ned de seinere åra, ifølge Navs statistikk. Men de som jobber i den kommunale delen av Nav opplever et mye høyere vold- og trusselbilde enn i den statlige delen, ifølge hovedtillitsvalgt Steinar Halvorsen i bydel Frogner i Oslo.

- Dette gjelder spesielt de som jobber med brukere som får økonomi- og sosialhjelp. De som ikke har noe. Her inkluderer det også ofte både familier, rus, psykiatri og langtidsmottakere. Personer som har vært i systemet i 10-15 år, og som hver tredje måned må levere inn dokumentasjon samtidig som personen er frustrert over at den ikke kommer seg noen vei, sier Halvorsen.

IKKE BRA NOK: Steinar Halvorsen er tillitsvalgt på Nav Frogner, og forteller om slitne Nav-medarbeidere i førstelinja som føler de ikke får gjort jobben de er der for: Å hjelpe mennesker i nød. Foto: Privat
IKKE BRA NOK: Steinar Halvorsen er tillitsvalgt på Nav Frogner, og forteller om slitne Nav-medarbeidere i førstelinja som føler de ikke får gjort jobben de er der for: Å hjelpe mennesker i nød. Foto: Privat Vis mer

- Redde og frustrerte

Han viser til at 99 prosent av dem som jobber i Nav ønsker å bidra til at folk får avrusing, kommer ut i jobb – og videre i livet.

- Men det blir vanskelig når vi i flere år har jobbet under ostehøvel-prinsippet, som betyr at ansatte får flere oppgaver og mer byråkrati. Da får vi ikke tid til å gjøre det vi burde, nemlig å sette oss ned å ta samtaler, koble inn jobbspesialister og bistå folk for å få dem ut i jobb, sier Halvorsen og fortsetter:

- Vi vil ha en tillitsreform sånn at mine kolleger kan gjøre en kvalitativ jobb. Det må settes et tak på hvor mange brukere en person skal ha ansvaret for, før det går utover kvaliteten.

Han viser til at ansatte har føringer ovenfra om «tellinger på ditt og datt».

TRAGEDIE: Lokalsamfunnet er i sjokk etter Nav-drapet i Bergen. Foto: Stian Drake
TRAGEDIE: Lokalsamfunnet er i sjokk etter Nav-drapet i Bergen. Foto: Stian Drake Vis mer

- Nå er folk frustrerte og redde. Noen slutter. Vi prøver å gjøre samfunnsoppdraget vi er satt til å gjøre, men det er dessverre en underrapportering om avvik i Nav. Å sette inn en vekter eller sikkerhetsvakter hjelper ikke når en ikke ser hvor problemet er. Vi får ikke gjort jobben vår. Belastningen blir enda større etter sånne grusomme hendelser som i Bergen. Vi er slitne, trøtte og på felgen. Nå må politikere og de som bestemmer skjønne at endringer må til, sier han.

Uvanlig høy arbeidsmengde

Fungerende arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Sonja Skinnarland, sier de nå «bruker tiden til å ivareta medarbeiderne. Deretter vil alle gå gjennom egne rutiner for å se om alt er på plass».

- Dette trengs uansett fordi mange har vært på hjemmekontor over lang tid og det vil kreve at man frisker opp sikkerhet og beredskapsrutiner også, sier hun.

Om Nav-ansatte har hatt så stort arbeidspress at det har gått utover sikkerheten, vil hun ikke spekulere i.

- Arbeidsmengden i Nav har naturlig nok vært uvanlig høy da ledigheten i landet har vært rekordhøy over tid. Nå har ledigheten sunket en del og coronatiltakene mykner opp. Det medfører at oppgaver og ressurser må balanseres ut fra dagens behov i alle enheter, sier Skinnarland.

TRAGISK: Tidligere Nav-ansatt Torbjørn Langva forteller at han har blitt drapstruet av Nav-klienter og kaller drapet på en Nav-ansatt i Bergen for en tragisk hendelse. Video: Christian Fjermeros / Dagbladet TV. Reporter: Stian Drake. Vis mer

Krig, flukt og tortur

Psykolog og seniorforsker Marianne Opaas ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) kjenner ikke gjerningsmannens historie.

- Med utgangspunkt i at han kan ha hatt flyktningbakgrunn, vet vi at mange som kommer til landet som flyktninger eller med lignende bakgrunn, har opplevd traumatiske hendelser som preger dem sterkt, sier Opaas.

Forskning viser at alvorlig traumatiserte flyktninger kommer for seint til behandling, ifølge Sverre Varvin, psykiater og professor emeritus ved OsloMet.

- Det er veldig dårlige undersøkelser og oppfølgning når de ankommer Norge og er i asylmottak. En undersøkelse viser at det i gjennomsnitt gikk 10,5 år før de fikk behandling. Det er alt for lenge å gå alene med disse vanskelige problemene, sier Varvin.

En Røde Kors-rapport fra i fjor viser også at behandlingstilbudet for torturerte er mangelfullt.

- Flyktningkonvensjonen sier at torturerte har krav på rehabilitering og støtte. Det er en stor mangel her. Jeg har behandlet mange over tid, og vet at folk blir fortvilt og at noen kan bli voldsomt aggressive. De kan bli fryktelig redde og noen kan gå til angrep i stedet for å stikke av, sier han, før han legger til:

TATT: En video Dagbladet har fått tilgang til viser pågripelsen av den siktede etter Nav-drapet i Bergen. En kvinne i 50-åra døde etter angrepet. Foto: Tipser Vis mer

- Det er sterkt forebyggende om folk får behandling. 22.juli-lærdommen er at det er viktig å fange opp folk tidlig. Her må også alvorlig traumatiserte flyktninger trekkes inn.

I en NKVTS-studie av syriske flyktninger hadde 40 prosent av deltakerne opplevd fem eller flere ulike typer traumatiserende hendelser i tilknytning til krig og flukt.

- Slike belastninger, sammen med store kulturelle forskjeller, kan gjøre det vanskelig å finne seg til rette, få tilgang til jobbmarkedet, eller fungere i skole og utdanning, sier Marianne Opaas.

Hun mener defor det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet i mottak og i kommuner som bosetter flyktninger, videreutvikle behandlingstilbudet for denne gruppa og fange opp behandlingsbehov som også kan oppstå eller toppe seg flere år etter bosetting.

Truet med våpen

52 år gamle Mirsada Begovic jobbet i Nav i Bergen fra 2004 til 2010. I 2005 opplevde hun en dramatisk hendelse på jobb som hun fremdeles sliter med å gi slipp på.

- Jeg ble tatt, jeg vet ikke om jeg kan kalle det for gissel. Det var en mann som ikke var fornøyd med at stønaden hans ble stoppet. Han gikk på et tømrerkurs, og møtte ikke som han skulle. Han var meget sint på Nav, eller daværende Aetat. Jeg var den som han tok og rettet våpen mot, presset meg mot veggen og truet med å skyte, sier Begovic til Dagbladet og legger til:

- Han truet meg med et skytevåpen i brystet, et skytevåpen som seinere viste seg ikke å være ekte, men det visste ikke jeg der og da.

- Hva var det første du tenkte da du hørte nyheten om drapet på mandag?

- Jeg ble veldig opprørt, og min tidligere opplevelse som ansatt i Nav kom opp igjen og gjorde at jeg ble veldig lei meg, sier Begovic som nå er ansatt i Skatteetaten.

PREGET: Mirsada Begovic (52) ble truet med våpen som Nav-ansatt i 2005. Foto: Stian Drake
PREGET: Mirsada Begovic (52) ble truet med våpen som Nav-ansatt i 2005. Foto: Stian Drake Vis mer

- I dag har de sikkerhetsrom med rømningsvei og alarmknapper på Nav-kontorene. Hvordan var det den gangen da du jobbet der?

- Den gangen fantes det ingenting. Det eneste var ei ytterdør. Jeg husker telefonen ringte. Jeg spurte om jeg fikk lov til å ta den. Da ropte han og skrek at det skulle jeg ikke gjøre. Da satt jeg bare der og strigråt med hendene i ansiktet. Han var veldig sint.

- Hvordan har denne episoden preget livet ditt?

- Denne episoden har preget meg for livet. Jeg har fått påvist posttraumatisk stresslidelse, noe som har preget meg fram til nå, og jeg tenker det kommer til å prege meg resten av mitt liv. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme.

- Hvordan går det med deg i dag?

- Jeg er trist og jeg er lei meg. Jeg tenker på de to damene. Det kunne ha vært meg. De offentlig ansatte burde beskyttes bedre, for vi gjør en veldig viktig jobb for samfunnet.

- Opplevde du ofte trusler og sjikane mens du jobbet på Nav?

- Etter den episoden ble jeg omplassert, så da var jeg ikke i direkte fysisk kontakt med klienter. Men jeg hadde dem på telefonen, og det var ofte veldig fortvilte folk - folk som truet med å ta livet sitt, og folk som hadde det meget vanskelig.

VARETEKTSFENGSLET: Mannen i 30-åra som er siktet for Nav-drapet blir varetektsfengslet i fire uker. Reporter: Stian Drake. Foto: Christian Fjermeros / Dagbladet TV Vis mer

- Tallene på vold og trusler har gått ned de siste åra, men føler du at disse problemene blir tatt på alvor?

- Jeg vil tro at det blir det, men man kan sikkert aldri gardere seg mot slike hendelser.

Etter det tragiske drapet mandag, håper Mirsada Begovic at de pårørende og kvinnen som overlevde blir tatt godt vare på.

Bedre år for år

Stein Arne Hammersland er hovedverneombud for Navs 14 000 statlige ansatte, og jobber kontinuerlig med å bedre ansattes sikkerhet.

- I øyeblikket går tankene våre til de som er berørt av dette. Læring av dette og lignende hendelser er noe vi jobber med hele tida. Det skal ikke være farlig å jobbe i Nav, sier Hammersland.

Siden en Nav-saksbehandler ble drept av en psykotisk bruker på Grorud i 2013 har organisasjonen jobbet mye med å bedre ansattes sikkerhet.

LÆRING: Stein Arne Hammersland er hovedverneombud i Nav. - Det skal ikke være farlig å jobbe i Nav. Nå går tankene til alle de berørte, sier han. Foto: Tore Letvik
LÆRING: Stein Arne Hammersland er hovedverneombud i Nav. - Det skal ikke være farlig å jobbe i Nav. Nå går tankene til alle de berørte, sier han. Foto: Tore Letvik Vis mer

- Kontinuerlig fokus på sikkerhetskultur, deriblant fysisk sikring av samtalerom, blant annet med glassvegger og rømningsveier, er bygget opp. Vi har også hatt øvelser for å være forberedt, også med politi. Så vi har hatt en omfattende prosess over det ganske land, sier Hammersland og legger til:

- Siden vi begynte med dette arbeidet har vi fått en reell nedgang. Vi har nulltoleranse for vold og trusler, og antallet fysiske angrep på ansatte har også gått fra 48 i 2014 og ned til tre hittil i år.

Hver eneste måned diskuteres tallene for vold og trusler for Nav-ansattes arbeidsmiljøutvalget.

- Vi er til for å hjelpe brukere som trenger assistanse. Sett i forhold til de millioner av kontakter som Nav-ansatte har med brukerne, så er voldsepisodene heldigvis i mindretall, sier Hammersland.

Han viser til at det alltid blir foretatt en risikovurdering i forkant av møter mellom Nav-ansatte og brukerne, sånn at saksbehandlerne er godt forberedt og kjenner saken og bakgrunnen til personene de møter. Her blir det også vurdert om det skal være én eller to som møter brukerne.

- Sikkerhetskulturen er kjempeviktig, og er noe vi hele tida holder tak i, sier Hammersland, som månedlig er i møter om nettopp sikkerheten til de Nav-ansatte.

Sikkerhetstiltak

Kommunaldirektør Tommy Johansen i Bergen kommune forteller at det avtalte møtet mellom drapssiktede og de to Nav-ansatte mandag formiddag foregikk på et standard samtalerom, som så vidt han vet var utstyrt med alarmknapp og rømningsvei.

- Rommene er lagt opp og utstyrt på bakgrunn av risikovurderinger fra tidligere prosesser, etter drapet på Nav Grorud i 2013. I så måte er det satt opp slik vi har vurdert det risikomessig forsvarlig – inntil nå, sier Johansen.

Han kjenner ikke til hvor mange av rommene på Nav Årstad som er utstyrt som dette, men sier «det er standard at samtalerommene er satt opp på den måten».

Valg av møterom og andre sikkerhetstiltak vurderes blant annet på bakgrunn av samtalens art og hvem man skal snakke med.

- Kjenner du til bakgrunnen til at det var to ansatte i møtet?

- Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for at de var to, men det er ikke uvanlig. Det kan for eksempel være kompliserte saker der det må gjøres referater, ved behov for trygghet eller bistand ved opplæring. Terskelen for dette er ganske lav.

Kommunaldirektøren sier videre at han ikke har oppfattet at det har vært noe avviksmessig her, men at han ikke er hundre prosent kjent med detaljene.

- Vi skal vurdere om det er forhold der vi må gjøre ting annerledes, for å sikre oss mot hendelser som dette.

DRAP: Forsvarsadvokat Morten Grimstad sier den siktede etter drapet på Nav-kontoret i Bergen er preget av situasjonen. Reporter: Stian Drake. Foto: Christian Fjermeros / Dagbladet TV Vis mer

Vil granske

Johansen understreker at kommunen ikke kjenner hendelsesforløpet i detalj, og kan derfor ikke gå inn på detaljer omkring angrepet.

- Det vil bli gjort en gjennomgang, der vi må se om det er ting vi bør gjøre annerledes. Dette er et punkt som også må vurderes nasjonalt – om vi er forsvarlig satt opp, slik vi er i dag – om alt fra hvordan vi tar imot brukere til dette med metalldetektorer, som ble en diskusjon etter drapet på Grorud. En rekke forhold vil komme opp igjen, men for oss er det for tidlig nå. Vi er ikke i gang med dette, men bruker tida på å håndtere sjokket, sorgen og hvordan vi kan åpne på en trygg måte.

- Kan du si noe om hvorfor siktede var i møte med Nav?

- Jeg er ikke kjent med tema for samtalen. Det kunne jeg heller ikke sagt noe om, dersom jeg visste det.

- Ble sikkerhetsrutinene fulgt i forbindelse med møtet?

- Det er en av tingene vi må se på. Jeg opplever organisasjonen som veldig profesjonell når det kommer til oppfølging av sikkerhetsrutinene vi har etablert. Jeg har ikke fått noe signal som tilsier at de ikke ble fulgt her, men dette vil vi se nærmere på og avklare når vi har fått klarhet i hendelsesforløpet, sier Johansen.

Direktør Jostein Hestnes i Bergen kommunes etat for sosiale tjenester sier det helt generelt gjøres vurderinger av ulike samtaler, hvilke rom man bruker og hvilke sikkerhetstiltak som gjøres i en aktuel samtale mellom Nav-ansatt og klient.

- Det som spiller inn er hva som er tema i samtalene, og om en har erfaringer som tilsier at man bør være én eller to, eller gjøre andre fysiske tiltak, sier Hestnes.

- Kjenner du til bakgrunnen for at siktede ble tatt med på det aktuelle rommet?

- Nei, dette undersøker politiet.

- Du har sagt at angrepet skjedde tidlig i samtalen mellom siktede og fornærmede. Vet du om det ble utvekslet ord i forkant? Møttes de i rommet, eller ble han fulgt opp av noen andre?

- Jeg vet ikke noe om det konkrete rundt hendelsesforløpet, men samtalen var på et tidspunkt da kontoret kun var åpent for brukere med avtale. Normalt tar en vekter personen med inn, men jeg kan ikke si noe om hvor langt inn i lokalet man følges.

- Var det en vekter ved kontoret da hendelsen skjedde?

- Ja, så langt jeg vet var det én vekter der.

- Ble sikkerhetsrutinene fulgt i forbindelse med møtet?

- Det kjenner jeg ikke til. Det har vi ikke gått inn i foreløpig. Vi har vært opptatt av å følge opp ansatte og pårørende, sier Hestnes.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer