26 norske barnevernssaker i EMD

- Kan ikke ha det sånn

Sentrale politikere, både i posisjon og opposisjon, er ikke fremmed for en helt ny organisering av barnevernet.

EMD-STORM MOT NORGE: Her er saken som startet Menneskerettsdomstolens hardkjør mot Norge. Se bildene fra Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Vi kan ikke ha det sånn at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) stadig tar nye, norske barnevernssaker til behandling. Det må tas på høyeste alvor, sier leder for Familie- og kulturkomitéen på Stortinget, Kristin Ørmen Johnsen (H) til Dagbladet.

Hun reagerer på at EMD nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling.

Totalt har EMD nå sluppet 26 barnevernssaker gjennom sitt trange nåløye.

- Jeg tror dette bare er en forsmak på hvordan ettertida vil omtale Norges håndtering av noen barn og familier i veldig vanskelige livssituasjoner. Dommen over noe av det vi gjør i dag blir neppe nådig, uttalte tidligere barneombud og psykolog Reidar Hjermann til Dagbladet i går..

I samme sak tok Hjermann til orde for en todeling av barnevernet - et rent hjelpende barnevern som skal jobbe for å gjøre familiene i stand til å ta vare på barna sine og et inngripende barnevern som tar over når det ikke lenger synes å være håp.

Hjermann fikk støtte for sitt syn av programsjef Sissel Aarak i SOS Barnebyer. Begge mener staten må overta mer av ansvaret for barnevernet.

- Ikke negativ

Ørmen Johnsen representerer regjeringspartiet Høyre, et parti som har sørget for økt kommunalt ansvar for barnevernet. Nå lytter hun gjerne til hva erfarne fagfolk har å melde.

- Jeg er ikke negativ til en ny innretning av barnevernet, men det må utredes skikkelig. Barnevernet fungerer bra mange steder, men det går galt i for mange saker. Vi må se på hva som kan gjøres for å gjøre barnevernet bedre, og i den forbindelse er jeg ikke uvillig til å se på endringer i hvordan barnevernet er skrudd sammen, hvis det er det som må til, sier komitélederen.

KJEMPER: Trude får trøst av sin mor Sissel i en pause i storkammerhøringen i Menneskerettsdomstolen i oktober i fjor, hvor tvangsadopsjonen av hennes sønn ble behandlet. Trudes sak var den første av de 26 sakene som slapp gjennom nåløyet i Strasbourg. Foto: Siv Johanne Seglem
KJEMPER: Trude får trøst av sin mor Sissel i en pause i storkammerhøringen i Menneskerettsdomstolen i oktober i fjor, hvor tvangsadopsjonen av hennes sønn ble behandlet. Trudes sak var den første av de 26 sakene som slapp gjennom nåløyet i Strasbourg. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Kari Henriksen (Ap) er også medlem av Familie- og kulturkomitéen på Stortinget.

Heller ikke hun vil avvise forslaget om en todeling av barnevernet i et hjelpende og et intervenerende barnevern.

- Vårt standpunkt til dette, er at det er fordeler og ulemper med en todeling av barnevernet. Jeg mener dette spørsmålet må avklares i oppfølgingen av oppgavefordelingsutvalget. Arbeidet må gjøres i et tett samarbeid mellom partene i barnevernet, brukere, ansatte, KS og staten, men det vil ta tid og er et større arbeid, sier Henriksen og legger til:

- Jeg mener vi ikke kan vente på en avklaring av dette større spørsmålet. Situasjonen for barna er alvorlig. De kan ikke vente til vi har konkludert på hvordan vi skal organisere oss. Vi trenger flere statlig finansierte stillinger til det kommunale barnevernet, bredere utdanning og styrket rettssikkerhet. Og det kan gjøres i budsjettet for 2020, sier Henriksen, som mener det økte antall saker i EMD er et «nytt og alvorlig varsko om sviket mot barn i barnevernets omsorg».

Årlig tilstandsrapportering

- Det har til nå ikke manglet på advarsler fra tilsynsmyndigheter, ansatte og brukerorganisasjoner i Norge om at regjeringen må ta et større ansvar for barna i barnevernet. Det er for store forskjeller og de får utvikle seg. For å sikre bedre tjenester til barna, har Arbeiderpartiet foreslått en bred barnevernsreform der blant annet rettssikkerheten og utdanningene styrkes kraftig, sier Henriksen.

Kristin Ørmen Johnsen understreker at regjeringen allerede har styrket familievernet i Norge.

- Regjeringen har også gitt løft til psykisk helsevern og rusbehandling. Nå er det på tide at vi løfter opp hjelpetrengende familier, sier Ørmen Johnsen.

- Jeg mener det er helt nødvendig å styrke barn og foreldres rettigheter i ny barnevernslov som nå er ute til høring, sier Høyre-politikeren.

Hun viser videre til at regjeringen, i høringsnotatet til ny barnevernlov, foreslår en plikt til årlig tilstandsrapportering fra barnevernstjenesten til kommunestyret.

- Vi vil at lokalpolitikernes ansvar for følge opp barnevernet blir tydeligere og mer forpliktende. Det må lovfestes, for vi må ha en systematikk i dette. Lokalpolitikere må ha oversikt over hvordan barnevernet jobber, sette mål, prioritere midler til tiltak, vurdere om kompetanse er god nok og utvikle en helhetlig politikk på feltet, sier Ørmen Johnsen.

Krever barnevernkommisjon

Etter 26 norske barnevernssaker i EMD, kaster også Stiftelsen Rettferd for taperne seg nå inn i debatten.

- 26 saker i EMD tilsier at det nærmest er unntakstilstand i norsk barnevern. Det er svært alvorlig, og det offentlige Norge må gjøre det man kan for å unngå at flere saker ender opp i EMD. Vi ønsker dessuten ikke flere brukere i framtida, sier generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd for taperne

- Tillitskrisen er et faktum. Norge er avhengig av et barnevern som innbyggerne har tillit til. Nå må alt på bordet, og det er derfor på tide å nedsette en barnevernkommisjon, sier nestleder Gro Hillestad Thune.

Hillestad Thune er jurist og jobbet i Den europeiske menneskerettskommisjon i Strasbourg fra 1982 til 1998.