- Kan ikke si at sexvanene skal endres

Leserkommentar fra styreleder Halldis Meling i Gynkreftforeningen, FGK.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I notatet ”Etiske utfordringer knyttet til innføring av HPV-vaksine mot livmorhalskreft” heter det blant annet at HPV er ”en seksuelt overførbar infeksjon som er forbundet med livsstilsvalg og risikorelatert atferd”.

Videre skriver Hoffmann om faren for at en vaksine mot livmorhalskreft skal bli oppfattet som en generell vaksine mot kjønnssykdommer.

Han mener dette i praksis kan føre til ”mer risikofull seksualatferd og flere tilfeller av kjønnssykdommer, aborter og andre typer HPV-infeksjoner fordi man øker seksuell atferd og antall seksualpartnere”.

Er det etisk forsvarlig å ikke tilby HPV-vaksine?

Halldis Meling, styreleder i Gynkreftforeningen, FGK, stiller spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å ikke tilby HPV-vaksine?

Vaksinen er myntet på unge jenter som ennå ikke har debutert seksuelt, for å hindre at de blir smittet av HPV-viruset som kan forårsake livmorhalskreft.

FGK er en forkjemper for at alle unge norske jenter blir vaksinert mot det farlige kreftviruset - Humant papillomavirus og at vaksinen skal bli en del av det offentlige vaksinasjonsprogrammet. HPV-viruset smitter 70 prosent av befolkningen.

De aller fleste av oss blir ikke syke. Men det sier seg selv at med så mange smittet, kan man ikke si at seksualvanene skal legges om.

Nasjonalt kunnskapssenter frykter at 12-åringene vil bli seksuelt aktive fordi de oppfatter vaksinen som ”tilslutning eller oppmuntring til seksuell aktivitet ifølge Hoffmann.

Det er skuffende at Hoffmann tar opp spørsmålet om kvinners seksualvaner i denne debatten og på denne måten mistenkeliggjør en hel kreftgruppe ved å dra fram kvinners seksualatferd.

Dessuten er det faktisk blitt vanligere i Norge å ha flere partnere og gifte seg om igjen.

I tillegg får mange denne krefttypen etter å ha hatt bare én partner og vi må heller ikke dra i tvil 12-åringenes kunnskapsnivå innen dette området.

Vår statsminister lovte en milliard dollar til vaksine i FN. Det er kjempefint, men vi må ikke glemme vår egen befolkning.

Hvilke data eller mangel på kunnskap om HPV-vaksinen mangler norske myndigheter som de andre landene har?

Danmark har satt av midler i statsbudsjettet. Sverige har valgt å gi vaksinen på blå resept i påvente av en inkludering i vaksinasjonsprogrammet.

En rekke land i Europa, pluss USA og Australia, inkluderer tilbudet om HPV- vaksinering av unge jenter i sine vaksinasjonsprogram.

Nasjonalt Folkehelseinstitutt har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet høsten 2006 utarbeidet og overlevert Folkehelseinstituttets samlede vurdering av vaksiner som er utviklet for å forebygge livmorhalskreft forårsaket av humant papillomavirus (HPV), samt anbefalinger om inkludering av en slik vaksine i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet.

Norge har et gammelt og godt prinsipp om solid forskning og resultater omkring forebyggende vaksiner og det føles derfor som en betryggende godkjenning når Folkehelseinstituttet anbefaler norske helsemyndigheter å tilby HPV- vaksinering.

Videre er det publisert resultater fra studie som viser at vaksinen gir kryssbeskyttelse mot 2 andre HPV- typer som forårsaker livmorhalskreft i tillegg til HPV-typene 16. og 18.

Som styreleder for en pasientforening der en stor del av medlemmene er rammet av denne krefttypen er det min vurdering at det norske vaksinasjonsprogrammet må tilby HPV-vaksine snarest mulig.

Av de cirka 300 kvinner i Norge som hvert år får konstatert livmorhalskreft, dør 90 - 100. I tillegg koniseres 3000 kvinner (dvs. utsettes for kirurgisk inngrep som fjerner sykt vev i livmorhalsen som inneholder celleforandringer).

Av disse 3000 kvinner er det mange unge kvinner. Koniseringen gir svekket evne til å bære frem et voksende foster og risikoen for senaborter og for tidlig fødsler er økende for denne gruppen.

Av de cirka 200 kvinnene som årlig overlever diagnosen livmorhalskreft, sliter de aller fleste med alvorlige senskader og ulike typer skjulte handicap etter kreftbehandlingen.

Det bør poengteres at informasjonsbehovet er stort. Dette fordi kun et fåtall i Norge vet at livmorhalskreft skyldes et virus, et virus de fleste norske kvinner (70 prosent) får en infeksjon av i løpet av livet.

En sitter også med det inntrykk at mangelen på denne kunnskapen gjør det enklere for noen miljøer å gå imot tilbudet om vaksinering.

Vår konklusjon er at ved å tilby HPV-vaksine til unge kvinner/jenter samt bruke gode diagnoseverktøy, HPV- tester og screening vil helsevesenet kunne redusere sine kostnader og sist men ikke minst redusere betraktelig det antallet som får denne krefttypen og de lidelser som dette medfører.