Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kan ikke tvinge Hagen til nye avhør

Hvis Tom Hagen sier nei til nye avhør, har politiet mulighet til å innkalle ham til retten. Men heller ikke der trenger han å si noe.

PREGET: Svein Holdens advokatkollega Mikkel Toft Gimse forteller hvorfor avhøret av Tom Hagen måtte avbrytes. Video: Emilie Rydning Vis mer

I går gjorde forsvarer Svein Holden det klart at han har rådet sin klient Tom Hagen til å ikke gå i nye avhør, og at de tre planlagte avhørene neste uke derfor må legges på is.

Som siktet i saken har Hagen full rett til å nekte avhør, og politiet kan ikke tvinge ham til å møte.

NEKTER STRAFFSKYLD: Tom Hagen nekter for å ha noe med konas forsvinning å gjøre. Foto: Torbjørn Olsen / GD / NTB scanpix
NEKTER STRAFFSKYLD: Tom Hagen nekter for å ha noe med konas forsvinning å gjøre. Foto: Torbjørn Olsen / GD / NTB scanpix Vis mer

Mulig å gå til retten

Det eneste politiet kan gjøre, hvis Hagen og hans forsvarerteam ikke ombestemmer seg, er å kalle ham inn til et avhør i retten, i dette tilfeller Nedre Romerike tingrett. Da må han møte opp - men trenger heller ikke da å forklare seg.

- Under etterforskingen er det politiet som avhører siktede og vitner. Politiet kan be om at retten tar avhør (såkalt rettslig avhør) under etterforskningen, sier Ina Strømstad, dommer i Oslo tingrett og medlem i dommernes mediegruppe.

- Det hender at politiet ber om rettslig avhør av vitner. Et vitne har ikke plikt til å forklare seg for politiet, men har det overfor retten. For å sikre seg vitnets forklaring, kan derfor politiet be om rettslig avhør av vitne. En som er siktet har derimot ikke plikt til å forklare seg - verken for politiet eller retten. Derfor er det sjelden politiet ber om rettslig avhør av en siktet, dersom siktede ikke ønsker å forklare seg, sier Strømstad.

Hun understreker at rettslig avhør ikke skal brukes som et pressmiddel.

- Politiet må ha en rettslig grunn til å be om avhør i retten. En slik grunn kan være at vitneforklaringen er av stor betydning for saken eller at forklaringen for politiet vil bli bestridt under hovedforhandlingen, sier Strømstad.

En manglende eller forbeholden forklaring kan i norsk rett bli ansett for å tale mot siktede.

Tom Hagen har tidligere stilt i 12 avhør, som har resultert i flere hundre sider med avhørsrapporter. Flesteparten av disse var før han fikk status som mistenkt i saken. I tillegg til avhørene har Hagen stilt i en rekke møter med politiet og oversendt all informasjon som han tenker kan være relevant.

Avbrutt

Tom Hagen møtte hos Kripos for et planlagt avhør onsdag denne uka. Det ble avbrutt før det startet, ifølge medforsvarer Mikkel Toft Gimse etter at en ansatt i Kripos hadde observert at Hagen ikke var i form. Forsvareren tok dermed avgjørelsen om å avbryte.

Politiadvokat Haris Hrenocvica sa senere samme dag at Hagen hadde vært «litt pjusk», en beskrivelse som var medvirkende til at forsvarer Svein Holden rådet sin klient til å ikke stille i nye avhør.

PÅ STEDET: Advokat John Christian Elden og krimforfatter og eks-politi Jørn Lier Horst møtte Dagbladet på stedet hvor Anne-Elisabeth Hagen sist ble sett. Video: Røssland / Bones. Foto: Lillegård Vis mer

Rettslige avhør skjer muntlig i retten. Retten innkaller påtalemyndighet, forsvarer, eventuelt bistandsadvokat og den som skal avhøres. Vitnet får spørsmål fra aktor, forsvarer, ev. bistandsadvokat og dommeren. Slike rettsmøter er som hovedregel offentlige.

- Det betyr at presse og publikum kan være til stede. Retten kan beslutte å lukke dørene, blant annet hvis det er fare for at vitne ikke vil forklare seg eller forklaringen blir påvirket av noen er til stede, sier Strømstad.

- Forklaringen skrives ned av dommeren og leses opp for vitnet, som bekrefter at det som er skrevet ned er riktig. Avhøret blir en del av saksdokumentene. Det er også nokså vanlig å ta forklaringen opp på lyd, sier Strømstad.

Bevisopptak

I tillegg til slike rettslig avhør under etterforskningen, kan politiet be om bevisopptak til bruk under hovedforhandling. Det brukes vanligvis dersom det er fare for at et vitne ikke møter til hovedforhandlingen for å gi forklaring. Da tas vitneforklaringen av retten i forkant og leses i stedet opp under hovedforhandlingen.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Det er ikke så ofte politiet ber om rettslig avhør under etterforskningen eller bevisopptak til bruk under hovedforhandlingen. Det er nok vanligere at utenlandske myndigheter ber om at vi gjennomfører avhør av vitner i Norge på deres vegne, sier Strømstad.

- Det er ingen begrensninger etter loven i antall rettslige avhør et vitne kan innkalles til, men det er ikke slik at politiet bruker dette som en avlastning for sitt arbeid. Jeg har ingen erfaring med at politiet har bedt om flere avhør av samme vitne.

Tom Hagen er siktet for drap på sin kone Anne-Elisabeth Hagen, som forsvant fra ekteparets bolig i Sloraveien på Fjellhamar 31. oktober 2018. Han nekter straffskyld og Eidsivating lagmannsrett har konkludert med at bevisene i saken tilsier at det ikke er skjellig grunn til mistanke mot ham.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!