Corona

Kan innføre strengere tiltak

Covid-19 er igjen definert som «et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom». Det gir regjeringen mulighet til å igjen innføre inngripende tiltak.

NYE TILTAK: Torsdag ble det innført nye nasjonale coronatiltak og covid-19-definisjonen ble endret. Dette gir regjeringen mulighet til å innføre ny lockdown. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
NYE TILTAK: Torsdag ble det innført nye nasjonale coronatiltak og covid-19-definisjonen ble endret. Dette gir regjeringen mulighet til å innføre ny lockdown. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

Denne uka har det blitt påvist flere tilfeller av omikron-varianten i Norge, og enda flere mistenkte tilfeller. Derfor har regjeringen nå innført nye tiltak både nasjonalt og regionalt.

Samtidig ble definisjonen av covid-19 som en «allmennfarlig smittsom sykdom» gjeninnført.

Forrige helg uttalte jusprofessor Hans Fredrik Graver ved Universitetet i Oslo og advokat Sjak R. Haaheim at nettopp denne definisjonen satte en stopper for hva slags tiltak regjeringen kunne innføre.

- Man kan gripe til nasjonale smitteverntiltak når det er nødvendig for å bekjempe et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom», sa Graver til Dagbladet, og viste til smittevernloven.

Det var i mars i fjor at helsemyndighetene erklærte at coronapandemien var et «alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom». I slutten av oktober vurderte Helsedirektoratet og FHI at coronapandemien i Norge ikke lenger utgjorde et «alvorlig utbrudd».

Nå som definisjonen er endret tilbake, er det lovhjemmel for å innføre inngripende tiltak i samfunnet igjen, ifølge juristene.

«Tvilstilfelle»

Graver forklarer at selve karakteriseringen av om det er «alvorlig utbrudd» eller ikke, har betydning for hvem som har hjemmel til å innføre tiltak.

- Kommuner har hjemmel uansett. Det er statens hjemmel som begrenses av definisjonen, sier han, og forklarer det slik:

- I utgangspunktet er det en medisinskfaglig vurdering til grunn for å definere om det er alvorlig utbrudd eller ikke. Så står det i loven at det i tvilstilfeller kan avgjøres av helsedirektoratet i regi av staten.

Jussprofessoren tolker dagens situasjon med omikron-varianten som «et tvilstilfelle», og mener dermed at regjeringen har handlet etter loven.

- Jeg synes det virker som at regjeringen har balansert kryssende hensyn på en god måte. Det er utfordrende å skulle unngå en ny nedstengning av samfunnet med de konsekvensene det har, og samtidig møte det som kan vise seg å være en alvorlig trussel. Ennå vet vi ikke om omikron gir alvorlige symptomer. Hvis det viser seg at dette sannsynligvis ikke er tilfelle, vil det ikke være hjemmel for restriksjoner.

- Hjemmel for tiltak

Både professor Graver og advokat Haaheim mener at det nå er hjemmel for tiltakene regjeringen innførte torsdag, med tanke på dagens usikre situasjon.

Begge minner likevel om regler rundt forholdsmessighet i tiltakene, som fortsatt er gjeldende.

- Tiltakene må være smittevernfaglig begrunnet og ikke gå lenger enn nødvendig, legger Graver til.

Advokat Haaheim stiller spørsmål rundt grunnlaget for å endre definisjonen av coronautbruddet tilbake til «alvorlig utbrudd».

- Hovedspørsmålet er om det foreligger faktisk grunnlag for å kategorisere omikron-utbruddet som «alvorlig» i lovens forstand, all den tid vi har hatt mulighet til å forberede oss og har en høy andel vaksinerte, sier han.

Legger byrden på borgerne

Haaheim sier at bakgrunnen for å endre definisjonen, kan påvirke lovhjemmelen for å innføre inngripende tiltak.

- Det skal ikke være sånn at man endrer definisjonen av lovens krav for å legge til rette for at byrden kan veltes over på borgere og utelivsbransjen som følge av manglende utbygd kapasitet i helsevesenet. Da blir tiltakene fort uforholdsmessige og innført på sviktende faktiske premisser. Eller sagt på en annen måte: Inngrep overfor borgerne skjer i så fall med en tynn lovhjemmel.

Advokaten er glad for at flere nå er opptatte av forholdsmessigheten rundt tiltak.

- Heldigvis ser det ut til at spørsmålet om forholdsmessighet av tiltak har fått økende oppmerksomhet. Man skal ikke skyte spurv med kanon, verken i eller utenfor pandemi i fredstid. Jeg registrerer at flere tiltak baserer seg på råd og ikke formelle pålegg overfor borgerne – det er i tråd med minste inngreps prinsipp.

Omikron-forskning er avgjørende

Begge juristene tolker de nyinnførte tiltakene som en respons på den nye omikron-varianten, som det er knyttet mye usikkerhet rundt.

De er enige om at det, med bakgrunn på usikkerheten, er hjemmel for å innføre midlertidige tiltak. Dersom det dermed viser seg at varianten ikke utgjør en alvorlig helseskadelig risiko, blir hjemmelen for å videreføre tiltakene svekket.

- Ennå vet vi ikke om omikron gir alvorlige symptomer. Hvis det viser seg at dette sannsynligvis ikke er tilfelle, vil det ikke være hjemmel for restriksjoner, sier Graver.

Haaheim sitter med samme oppfatning.

- Hvis det viser seg at smittede ikke blir veldig syke, påvirker det lovens krav til alvorlighet: Jo mindre skadepotensial, dess mer skal til for å kalle utbruddet «alvorlig».

Han mener inngrep bør nedjusteres like fort som de blir innført, dersom det viser seg at omikron-varianten ikke, i like stor grad, fører til alvorlig sykdom som tidligere varianter.

- Jeg antar at helsemyndighetene raskt kan avklare skadepotensialet ved omikron, og gjøre nye vurderinger av forholdsmessigheten av tiltakene som er innført. Det er god beredskapstankegang å være føre var og trykke på den røde knappen. Men så snart fakta om skadepotensialet er på det rene og man har fått vurdert om utbruddet er så «alvorlig» som først antatt, må tiltakene revurderes uten opphold, mener advokaten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer