Catalonia

Kan Inés (36) samle Spania?

Presidentkandidaten vil gjøre alt i sin makt for å hindre at Catalonia løsrives fra resten av Spania.

PRESIDENTKANDIDAT: 36 år gamle Inés Arrimadas, som representerer det sosialliberale partiet Ciutadans, kan bli Catalonias neste regionpresident. Foto: AFP / NTB Scanpix
PRESIDENTKANDIDAT: 36 år gamle Inés Arrimadas, som representerer det sosialliberale partiet Ciutadans, kan bli Catalonias neste regionpresident. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): 36 år gamle Inés Arrimadas kan bli den nye presidenten i Catalonia, etter at den omstridte regionpresidenten Carles Puigdemont ble avsatt tidligere i høst.

Spanias statsminister Mariano Rajoy har som følge av den politiske krisen i Catalonia utlyst nyvalg i regionen, som skal avholdes 21. desember.

1. oktober trosset lederne i Catalonia myndighetene i Madrid og holdt en folkeavstemning der over 90 prosent stemte for uavhengighet. Valgdeltakelsen var imidlertid svært lav, ettersom bare 43 prosent av de stemmeberettigede deltok i avstemningen.

Spanias høyesterett og regjering slo deretter fast at folkeavstemningen var grunnlovsstridig, men regionforsamlingen erklærte likevel uavhengighet 27. oktober. Spanias statsminister Mariano Rajoy svarte samme dag med å oppheve Catalonias selvstyre, avsette regionens lederne og oppløse regionforsamlingen.

Samtidig ble Catalonias avsatte president Carles Puigdemont og flere medlemmer av hans avsatte regjering siktet for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler. Som følge av dette flyktet Puigdemont og fire andre avsatte katalanske ministre til Belgia, men samtlige overga seg til belgisk politi 5. november.

Presidentkandidat

En av presidentkandidatene i det kommende valget er Inés Arrimadas (36), som representerer det sosialliberale partiet Ciutadans - et av tre opposisjonspartier i Catalonia.

Marcus Buck, leder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, sier at det kun er én ting som er sikkert før valget 21. desember:

- Det eneste vi ser er at Ciutadans, partiet til Arrimadas, styrker seg betraktelig, noe som betyr at polariseringen i Catalonia bare blir forsterket.

Arrimadas har hele tiden vært en sterk motstander av å løsrive Catalonia fra Spania, og var blant dem som forsøkte å stanse folkeavstemningen tidligere i høst.

Hun er både den yngste og eneste kvinnelige kandidaten i regionvalget. Ifølge The Guardian har hun på kort tid rukket å bli en populær politiker som sanker stemmer både fra det konservative partiet Partido Popular (PP) og fra sosialistene.

Støtter Macron

Ifølge kritikere, er partiet hun representerer, Ciutadans, bare en yngre versjon av partiet Partido Popular (PP). Til dette svarer Arrimadas:

- I Spania henger vi fortsatt fast i denne ideen om at du bare kan være politisk til venstre eller til høyre. Så når et liberalt, sentrumsorientert og progressivt parti oppstår, av den typen vi har sett i andre europeiske land - slik som Macron i Frankrike - så vet de ikke hva slags boks de skal plassere oss i, fordi det finnes bare to, sier hun, ifølge The Guardian.

Arrimadas har tidligere visst sin støtte til Frankrikes president Emmanuel Macron, og var raskt ute med å gratulere ham da han vant presidentvalget i hjemlandet i vår.

Vil stoppe «uavhengighetspropaganda»

I motsetning til Catalonias avsatte president Carles Puigdemont, som kjempet hardt for å løsrive regionen fra Spania, vil Arrimadas gjøre alt hun kan for å stanse denne prosessen. Dette vil ifølge henne være første prioritet dersom hun kommer til makta.

- I de første 100 dagene i regjering vil spørsmålet om sosial samhørighet være grunnleggende. Vi trenger en plan for å bringe økonomiske virksomheter tilbake, og jo raskere jo bedre, ellers vil de ikke komme tilbake i det hele tatt, slik som i Quebec (den franskspråklige provinsen i Canada, journ anm.), sier hun og legger til:

- Vi må overføre alle pengene som nå blir brukt på uavhengighetspropaganda, til helsetjenester og andre sosiale tjenester. Vi må endre prioriteringene for offentlige utgifter. Hittil har utgiftene gått til katalanske ambassader, utenlandsreiser, offentlig TV - alt for propagandaformål.

Marcus Buck tror ikke det vil skrives ut noen uavhengighetsvalg dersom Arrimadas blir valgt:

- Men i mellomtida vil det kunne bli satt ned en grunnlovskommisjon, som skal gå gjennom hele den spanske grunnloven, og de kommer nok til å komme med et forslag om at Catalonia kan stemme over en større grad av selvstyre enn de har i dag.

Ikke fra Catalonia

Inés Arrimadas kommer opprinnelig fra Jerez de la Frontera sør i Spania, og har bare bodd i Catalonia de siste ti årene.

Motstandere hevder derfor at hun ikke er en passende president til å representere regionen.

- Jeg skjuler ikke min opprinnelse, og jeg er veldig stolt av den. Det er veldig katalansk å ha røtter andre steder i Spania eller i verden. Saken er, jeg føler meg katalansk, men mine foreldre kommer fra andre steder i Spania - det er veldig katalansk, svarer Arrimadas på denne kritikken.

- Dette er ikke noe uvanlig, sier Marcus Buck og fortsetter:

- Det finnes katalanere som kan spore sin historie tusen år bak i tid, som er helt imot uavhengighet, og det finnes nytilflyttede som er helt for uavhengighet.

VALGKAMP: Inés Arrimadas holder tale i Barcelona 26. november. Foto: AFP / NTB Scanpix
VALGKAMP: Inés Arrimadas holder tale i Barcelona 26. november. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Jevnt

Ifølge spanske meningsmålinger er det svært jevnt mellom partiene som ønsker å løsrive Catalonia fra resten av Spania - og partiene som ikke ønsker det, skriver The Guardian.

Nylig viste også en undersøkelse at færre enn hver fjerde katalaner nå ønsker at regionen skal bli uavhengig.

24 prosent av de spurte i målingen Metroscopia har utført blant katalanere for den spanske avisa El Pais, mener at prosessen for å løsrive regionen bør fortsette etter valget 21. desember.

71 prosent av de spurte sier at de foretrekker en løsning der regionens politiske ledere forhandler fram en avtale med regjeringen i Madrid som innebærer at Catalonia forblir en del av Spania.

Marcus Buck tør ikke spå utfallet av valget, eller om Ines Arrimadas blir Catalonias neste president:

- Det står helt på vippen. Det mest sannsynlige utfallet er at resultatet fra forrige gang blir ganske likt som nå. Angående Arrimadas, kan hun kanskje bli president, dersom den konstitusjonelle siden vinner. Hun er nok spiselig for Partido Popular, men det er ikke sikkert at hun er spiselig for sosialistpartiet.

Fakta om den politiske krisen i Catalonia

  • I en folkeavstemning i regionen Catalonia 1. oktober stemte over 90 prosent for uavhengighet fra Spania. Men bare 43 prosent av de stemmeberettigede deltok i avstemningen.
  • Folkeavstemningen ble erklært grunnlovsstridig av Spanias høyesterett og regjering.
  • Den katalanske regionforsamlingen vedtok 27. oktober en erklæring om uavhengighet fra Spania. Opposisjonen boikottet avstemningen.
  • Statsminister Mariano Rajoy opphevet samme dag Catalonias selvstyre ved å avsette katalanske ledere og oppløse regionforsamlingen. Han utlyste nyvalg i regionen 21. desember.
  • 30. oktober reiste Catalonias avsatte president Carles Puigdemont til Brussel, etter at han og flere medlemmer av hans avsatte regjering ble siktet for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler.
  • Fire andre avsatte katalanske ministre flyktet også til Belgia.
  • 2. november ble åtte eksministre varetektsfengslet i en spesialdomstol i Madrid. Domstolen utstedte dagen etter arrestordrer mot Puigdemont og de fire andre eksministrene som oppholder seg i Brussel.
  • 5. november overga Puigdemont og de fire andre avsatte regionministrene seg til belgisk politi.
  • Catalonia ligger nordøst i Spania og har 7,5 millioner innbyggere. Regionen har sitt eget språk – katalansk – i tillegg til spansk. Den har også en egen folkevalgt forsamling, flagg og nasjonalsang.
  • Regionen har hatt stor grad av selvstyre og regnes som et av Spanias rikeste områder.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer