Kan Jagland reddes?

Hvis resultatet av morgendagens valg kommer til å gå like dårlig for Arbeiderpartiet som omtrent alle de siste meningsmålingene tyder på, vil Thorbjørn Jaglands skjebne straks bli satt på dagsordenen. Det spørsmålet vil helt overskygge hvilken sammensetning de ulike kommunestyrene får rundt omkring i landet. Det er sjelden et lokalvalg får så stor rikspolitisk betydning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det som lenge var en valgkamp i dødvanne, har den siste uka plutselig tatt en annen vending. Noe så uhørt som et opprør mot egen ledelse i Arbeiderpartiet dukket plutselig og ganske så uventet opp like før valget. Det ville aldri skjedd hvis ordførere og redaktører ikke hadde skjønt at utfallet kom til å bli elendig. De siste meningsmålingene har gitt dem rett. Opprøret kom uten at Jagland har gjort noen annen påviselig tabbe i valgkampen enn å bruke feil sponsorskjerf på en fotballkamp. Det er ikke engang tua som kan få lasset til å velte.

  • Her må det i lang tid ha ligget mye grums og ulmet i trykkokeren. Mangel på åpen debatt og valg av politisk kurs har i mange år vært et kjennetegn på Arbeiderpartiet. Etter partiledelsens største nederlag i etterkrigstida, EU-valget i 1994, fantes det ikke fnugg av selvransakelse eller debatt. Partiet presterte å holde landsmøte bare et par måneder etter folkeavstemningen uten at nederlaget ble nevnt med ett ord. I krokene ble det forklart med at Gro ville ta det ille opp hvis noen våget seg frampå med kritikk. Respekten for henne la en kvelende hånd over partiet.
  • Like ille gikk det til på landsmøtet i fjor høst da Thorbjørn Jagland helt overraskende kom med sin samarbeidsinvitt til Høyre. Så vidt jeg husker ble han bare motsagt av en eneste taler. De andre kritikerne trøstet seg med at dette var en situasjonsbestemt kriseløsning. Men det var det jo ikke. Jaglands høyreutspill gikk lenger enn som så. Det var nærmest et prinsipielt standpunkt han tok. Og landsmøtet applauderte for å vise samhold.
  • Men når skyld skal fordeles for det som ganske opplagt blir et nederlag i morgen, kan ikke partiets fylkesledere gå fri. Den støtteerklæringen de sendte ut til Jagland på forsommeren er et av de merkeligste utspill fra så høyt hold. Det satte jo taperstemplet på Jagland. Hvem i all verden kunne stå bak noe slikt? Partikontoret? Terje Rød-Larsen, som fortsatt er en av Jaglands nærmeste rådgivere? Og Jagland selv måtte jo ha godkjent det på forhånd.
  • Nå er ikke Arbeiderpartiet uvant med dårlige lokalvalg. De to siste under Gro var ille, og Odvar Nordli ommøblerte sin regjering etter smellen i 1979. Men det ble bortforklart med regjeringsmakt, og at ansvaret tynget. Det samme gjorde Kåre Willoch i 1983. Men nå har jo ikke Arbeiderpartiet regjeringsmakt, og likevel går partiet mot sitt dårligste valg siden 20-åra. Dessuten blir det Jaglands andre nederlag under gunstigst mulige føreforhold. For to år siden pekte alle økonomiske piler i riktig retning, og opposisjonen lå i grus. Da rotet han bort makta. Nå ser det ikke ut til at regjeringspartiene kan belage seg på noen jubelnatt i morgen heller. Men det er ikke den riktige opposisjonen som vinner valget. I tillegg til SV er det regjeringens livreddere som kan sprette champagnen.
  • Så hva kan redde Jagland? Kan hjelpen komme fra uventet hold? I løpet av høsten må Høyre komme seg ut av sin parlamentariske hengemyr. Partiet kan vanskelig gå stortingsvalget i møte bare som støtteparti for Bondevik. For å unngå det, må Bondevik styrtes allerede i høst, slik at det blir tid til å lappe sammen borgerlige sår. I tillegg vil da Høyre sørge for at Jens Stoltenberg ikke blir Arbeiderpartiets statsministerkandidat i 2001. Sjansene for å slå Jagland er store. Det har de to siste valgene vist. Det kan bli verre med en populær Stoltenberg, som dessuten oppfattes som en mer moderne sosialdemokrat med færre bånd til LO enn Jagland. Det er slike tanker et styrket og mer selvbevisst Høyre må gi seg i kast med straks over helga.