- Kan jeg krype, kan jeg jobbe

Mellom små grantrær kommer Magne Bilstad (79) sakte krypende med en sigd i hånda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SANDNES (Dagbladet): Han er på jobb i skogen, som vanlig, og bryr seg ikke om at ei hånd mangler fingrer og at balanseevnen er ødelagt etter to hjerneslag.

- Kan jeg ikke arbeide, er jeg ikke mye til kar, sier han og ler så det gjaller i furuskogen.

Magne Bilstad bygde opp et av Jærens flotteste gårdsbruk, men flyttet til sauefjøset i Hommersåk utenfor Sandnes da kona døde for snart fire år siden. Det kan se litt stusslig ut, men 79-åringen kan ikke ha det bedre.

Konjakk rett i fletta

Utenfor har han 700 mål utmark, han har plantet 215000 trær siden 1967, og ennå jobber han for fullt i skogen. Men så var det helsa, da.

Han har kommet sakte til hektene igjen etter to alvorlige slag og en tung hofteoperasjon. Men han klarer knapt å reise seg, og kan bare gå noen få skritt med stokk. I skogen kryper han.

- Tenk noe så trist som å havne i en stol på gamlehjem, når du ser hvor godt jeg har det i skogen min, sier Magne.

Rommet i det gamle sauefjøset er også blitt hjemmekoselig, men gode naboer leverer vann i melkespann.

Magne har slitt gjennom et langt liv og kunne ha levd rolige dager på den staselige gården.

- Aldri i verden. Jeg må arbeide i skogen. Og jeg klarer ikke å være på gården etter at kona døde, det er som om halve huset er borte, forklarer han. Humøret er på topp, og han spøker med det meste. Snart er det jul og nyttår. Huff, Magne husker nyttårsaften i fjor.

- Jeg satt ved vinduet og hadde et praktfullt skue mot Ryfylke og Stavanger. Jeg skjenket meg en konjakk i et melkeglass og sa «Skål, Bilstad, og godt nytt år!». Du verden, konjakken gikk rett i fletta, det var så vidt jeg klarte å krype til sengs. Siden har korken stått på flaska, humrer han.

Byr på grisehaler

Slekt og venner kommer ofte innom. Magne har fire barn. En er varaordfører i Klepp, en er professor, ei datter er lege og en sønn har overtatt jærgården. Magne koker middag og vet hva han liker å servere.

- På slakteriet kaller de det avfall. Det heter griseføtter og grisehaler før det kommer i gryta, etterpå serverer jeg det som syltelabber og svinesvanser, ler Magne. Han liker å ha besøk, og er svært glad for at mange unge finner veien til sauefjøset.

- He-he, guttene rundt her kommer oppom for å vise meg kjærestene sine, flirer han.

Plomma i egget

Men savnet av kona er verst. De reiste sammen. Kona fikk ham med, sjøl om han egentlig ikke hadde tid til ferier. Unyttige dager. Nå må han ha hjelp av andre hvis han skal komme seg ut, derfor er han helst hjemme.

- Jeg vil ikke være til bry, og her klarer jeg meg sjøl. Men jeg liker ikke at postmannen ikke vil kjøre opp med post og lokalavisa, klager Magne. Ellers er han bare glad.

Han er fornøyd med pensjonen på 12500 kroner i måneden og har det som plomma i egget.

- Av pensjonen bruker jeg 10000 på driften her, og spiser for resten. Helst vil jeg gjøre tre- fire ting samtidig.

- Det går ikke fort når jeg kryper, men jeg får gjort det jeg vil, sier Magne Bilstad, en arbeidsmann i skogen.

TIL SKOGS: Magne Bilstad (79) tar firehjulstrekkeren til skogs, og kryper rundt og gjør det som må gjøres.