Kan klone «hodeløst menneske»

Lørdag kom meldingen som sjokkerer verden: Britiske forskere har klart å skape hodeløse froskefostre, og dermed mener de at det nå er mulig å utvikle hodeløse menneskekloner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kroppsdelene fra de «hodeløse menneskene» skal brukes som reservedeler ved transplantasjoner.

Science-fiction ble virkelighet da forskere ved Roslin-instituttet ved Edinburgh i Skottland i februar klarte å klone en sau som fikk navnet Dolly.

I et kommende dokumentarprogram på BBC forteller britiske forskere ved Bath-universitetet om et nytt gjennombrudd: De har klart å utvikle hodeløse froskefostre. Selv om ingen av fostrene som ble produsert, fikk leve mer enn én uke, mener forskerne at man nå snart kan dyrke fram menneskelige organer som hjerter, nyrer og levere.

Deler på bestilling

Ifølge avisa The Sunday Times kan denne nye kloningsmetoden - sammen med kloningsteknikken som ble brukt til å skape Dolly - kombineres slik at mennesker kan få transplantert organer «på bestilling» ved hjelp av sine egne celler.

- Vi kan genetisk programmere fosteret til å utvikle alle deler av kroppen utenom de vi ikke ønsker. Den genetiske sammensetningen av organene vil dermed være tilpasset pasienten, sier professor Jonathan Slack ved universitetet i Bath.
Ifølge Slack vil det imidlertid være umulig å skape «det hodeløse mennesket» - uten hjerne og sentralnervesystem - før lovgivningen blir forandret.

- Dette er «forskningsfascisme», ettersom man skal lage «mennesker» som bare skal tjene en dominant gruppe, tordner professor Andrew Linzey ved universitetet i Oxford.

Gåsehud

Flere vitenskapsmenn har ment at menneskelig kloning er uunngåelig etter at man klarte å lage sauen Dolly ved hjelp av cellevev fra juret til en sau. Man har også klart å klone aper og kyr på samme måte. I Norge vedtok Stortinget i mars et totalforbud mot kloning av dyr og mennesker.

Her hjemme blir gjennombruddet mottatt med forskrekkelse og overraskelse.
- Umiddelbart får jeg gåsehud av den tekniske utviklingen på dette feltet. Dette går fortere enn jeg regnet med. Jeg stiller meg svært kritisk til at man nå kan lage «hodeløse mennesker». Den nye utviklingen vil komme til å skape en grundig etisk debatt, sier seniorforsker Ola Myklebost ved Radiumhospitalet.

Ikke-individ?

Myklebost mener mye av debatten vil dreie seg om hva man skal definere som et menneske.

- Selv om dette kan ha sine fordeler, støter det mot menneskeverdet å lage «reservedeler».

Professor Terje Traavik ved institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø er ikke like kategorisk:

- Det er svært mye som taler for at man ikke skal godta en slik teknikk, men vi må huske at det er en skrikende mangel på organer i verden. Jeg går inn for et forbud mot kloning, men ikke for evig tid. Vi må nok gå inn i tenkeboksen en stund, sier Traavik.

Professoren innrømmer at hans første reaksjon var forskrekkelse.

- Spørsmålet blir jo om man skal definere en slik skapning som et ikke-individ. Det er mange mennesker som kan komme til å nyte godt av den nye teknikken, og derfor stiller jeg meg åpen til problematikken, sier Traavik.