Kan måtte kutte produksjon av biodrivstoff

Krisemøte i London nå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag møter Storbritannias statsminister Gordon Brown ledende utviklings- og landbrukseksperter til krisemøte i London. Temaet er de økende matvareprisene som er i ferd med å føre til matvarekrise i verden. Og den økende produksjonen av biodrivstoff får deler av skylda.

Råvareprisene har steget 75 prosent siden 2000, og på verdensbasis har matvareprisene steget 83 prosent bare de tre siste årene.

- Vi må se nøye på virkningen av ulike typer biodrivstoff både på matvarepriser og miljø, og bli mer selektive i vår støtte til biodrivstoff, sier Gordon Brown ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Kan endre EU-målene

Den britiske regjeringen har nå bestilt en gjennomgang av virkningen ulike typer biodrivstoff kan ha på miljø og matforsyning.

- Dersom vår gjennomgang viser at vi bør endre holdning, vil vi også presse på for en endring i EU-målsettingene for biodrivstoff, sier Brown.

EU har i dag en målsetting om at biodrivstoff skal utgjøre ti prosent av det totale transportdrivstoffet innen 2020.

Nå kan altså denne bli endret for å få bukt med de høye matvareprisene.

Kan måtte kutte produksjon av biodrivstoff

I den norske klimameldingen heter det at ti prosent av alt drivstoffsalg i Norge innen 2010 skal være biodrivstoff.

Denne målsettingen mener Frp nå bør endres av hensyn til matvareprisene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Trenger retningslinjer

Miljøvernminister Erik Solheim vil fortsatt anbefale folk å kjøpe og kjøre biobiler, men understreker at vi trenger strengere internasjonale retningslinjer for hva som er akseptabel.

- Det er helt uakseptabelt hvis man for eksempel kutter ned regnskog for å lage biodrivstoff, sier Solheim til NTB.

Søndag ble det klart at den norske regjeringen gir 100 millioner kroner til strakstiltak i land som er hardt rammet av de økte matvareprisene. 60 millioner kroner skal gå til verdens matvareprogram, som en svar på deres bønn om ekstraordinære bidrag.

40 millioner går til afrikanske land som er spesielt rammet av økte matpriser.

- Det som nå gjøres for å avhjelpe den akutte krisen må sees i sammenheng med arbeidet for økt matproduksjon i Afrika. Matvarebistand alene vil ikke løse problemet. Norge vil derfor øke støtten til Afrikas egne initiativer og planer, sier Jens Stoltenberg i en pressemelding.

KAN MÅTTE KUTTE I MÅLENE: Biodrivstoff produseres mange steder på bekostning av matvarer, og får dermed deler av skylda for de økte matvareprisene. Her fyller samferdselsminister Liv Signe Navarsete biodiesel på bilen sin for første gang.
KAN MÅTTE KUTTE I MÅLENE: Biodrivstoff produseres mange steder på bekostning av matvarer, og får dermed deler av skylda for de økte matvareprisene. Her fyller samferdselsminister Liv Signe Navarsete biodiesel på bilen sin for første gang. Vis mer

Frykter krig

De høye matvareprisene kan få fatale konsekvenser for de aller fattigste i verden, og man frykter også at desperasjonen vil føre til krig og opptøyer.

- Dersom prisene på matvarer fortsetter å stige som de gjør i dag, vil konsekvensene være fryktelige, sier direktøren for det internasjonale pengemarkedsfondet (IMT), Dominique Strauss-Kahn.

Han mener hundretusener av mennesker kommer til å sulte, og at all den positive utviklingen de siste fem eller ti årene kan bli reversert. IMF-direktøren frykter også at den sosiale uroen i kjølvannet av de stigende matvareprisene kan føre til krig.

Verdensbanken har tidligere sagt at 33 land risikerer sosial uro som følge av de høye matvareprisene.

To hovedårsaker

De stigende prisene skyldes i hovedsak to ting: Økende etterspørsel, særlig i Asia som blir stadig rikere - og den økende produksjonen av biodrivstoff. Til å produsere biodrivstoff, som blir mer og mer etterspurt, brukes nemlig matjord. Som kunne vært brukt til produksjon av råvarer.

- Rike lands etterspørsel etter biodrivstoff driver opp matvareprisene, og er en stor del av problemet. Samtidig gjør de samme landene fint lite for å bidra til en løsning når de reduserer bistanden, sier Elizabeth Stuart i Oxfam.

Også generalsekretær i Flyktningehjelpen, Elisabeth Rasmusson, har advart mot å kutte i bistanden til FNs matvareprogram - noe Norge har gjort to år på rad. I fjor kuttet Norge denne hjelpen med 10 millioner kroner.

Nå gir de altså 60 millioner i strakstiltak.