Kan sette verdensrekord i tvungen lønnsnemnd

Hvis regjeringen onsdag stanser streikene i helsesektoren ved å bruke tvungen lønnsnemnd, vil det bli 92. gang en norsk regjering har stanset en konflikt i arbeidslivet på denne måten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av EINAR OLSEN, NTB

Statistikken startet i 1952 da loven om frivillig lønnsnemnd ble vedtatt. I kjølvannet av frivilligheten har det imidlertid fulgt hele 91 særlover som alle har vært begrunnet med hensynet til livsviktige funksjoner i samfunnet. Før krigen kunne regjeringen gripe inn med hjemmel i en fullmaktslov

og i de første etterkrigsår benyttet myndighetene en provisorisk anordning med henvisning til gjenreisningsarbeidet.

Europeisk rekord

Norge har utvilsomt verdensrekord i bruk av tvungen lønnsnemnd. Mellom 1980 og 1995 grep Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland til denne særloven hele 28 ganger. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, har flere ganger kritisert Norge for bruken av tvungen lønnsnemnd. Mellom 1980 og
1995 ble sju av særlovene anket til ILO i Geneve. I seks av ankene fikk de streikende medhold.

Det er særlig bruken av tvungen lønnsnemnd mot oljearbeiderne som er kritisert av ILO. Organisasjonen har gjentatte ganger påpekt at det er forskjell på en streik i produksjonssektoren og på en arbeidsplass der liv og helse berøres.

Bondevik står sterkere

Tvungen lønnsnemnd har bare vært benyttet en gang siden AF-streiken i 1995 - i en rigg-konflikt i Nordsjøen i november i fjor. Statsminister Kjell Magne Bondevik kan likevel føle seg tryggere enn sine forgjengere hvis han stanser streiken i helsesektoren på denne måten. Årsaken er en dom i

Høyesterett den 10 april i fjor.

Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), som gjentatte ganger har innklaget vekslende regjeringer for ILO, reiste etter streikeforbudet i Nordsjøen i 1994 sak mot regjeringen. OFS saksøkte staten og hevdet at streikeforbudet i 1994 var ugyldig fordi det stred mot Norges folkerettslige

forpliktelser. Høyesterett avviste dette og frifant staten.

Dermed står regjeringen langt sterkere.

Mot EØS-avtalen

Dommen i Høyesterett ble dessuten sett på som en bekreftelse på norsk selvråderett. Høyesterett aktet ikke å innta en underordnet rolle i forhold til internasjonale domstoler. Dommen kom som en bekreftelse på at Norge i EØS-avtalen ikke har gitt fra seg myndighet til å fastsette rettslige

spørsmål med intern virkning i landet.

Høyesterett viser i dommen også til utenrikskomiteens flertall, som i forbindelse med gjennomføringsloven til EØS-avtalen uttalte at norske domstoler må anvende norsk lovgivning som strider mot EØS-avtalen, selv om dette medfører brudd på våre folkerettslige forpliktelser.

Politiske avveininger

Hvis regjeringen Bondevik fortsetter sine forgjengeres praksis, vil det bli foreslått tvungen lønnsnemnd i helsesektoren, men ikke i transportstreiken. Grunnen er at statistikken viser en klar tendens til rask og effektiv bruk av lønnsnemnd når det dreier seg om liv og helse og de streikende ikke

er LO-medlemmer.

Da tvungen lønnsnemnd forrige gang ble benyttet mot AF uttalte AF-lederen, Magne Songvoll, at streikeretten i offentlig sektor var underminert av «den verdslige treenighet» som besto av LO, NHO og regjeringen. Så gjenstår det da å se om Kjell Magne Bondevik tilhører en annen treenighet også når

det er streik det handler om.