Krigsekspert om russiske styrker:

Kan sitte stille til våren

Russiske styrker graver seg ned for vinteren og kan vente med nye offensiver til våren, tror krigsekspert og oberstløytnant Palle Ydstebø.

STÅLSETTER SEG: Ukrainske og russiske styrker stålsetter seg for vinteren. Her fra utkanten av Kyiv 9. mars, kort tid etter at Russland gikk til invasjon. Foto: Pavel Nemecek / CTK / NTB
STÅLSETTER SEG: Ukrainske og russiske styrker stålsetter seg for vinteren. Her fra utkanten av Kyiv 9. mars, kort tid etter at Russland gikk til invasjon. Foto: Pavel Nemecek / CTK / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg tror hensikten er å etablere forsvarslinjer for vinteren, som de kan holde slik at de kan bygge opp og trene nye avdelinger med de mobiliserte soldatene, som så kan settes inn til våren, sier Ydstebø til Dagbladet.

Bakteppet er Russlands befestning av en rekke byer den siste tiden.

I oktober viste satellittbilder at styrkene hadde satt ut trekantede sementblokker, kjent som «dragetenner», nær russisk-okkuperte byer i Luhansk fylke øst i Ukraina, som Hirske.

De har til hensikt å stoppe ukrainske kjøretøy og stridsvogner.

Torsdag skrev Dagbladet at liknende linjer er satt ut mellom den strategisk viktige havnebyen Mariupol og landsbyene Nikolske i nordvest og Staryj Krym på Krim-halvøya i sør.

Sementblokkene er også blitt sendt til Zaporizjzja og Kherson for å gjøre defensive tiltak rundt byene, ifølge britisk etterretning.

Trekker seg ut

- Det at russerne også har befestet sørsida av Dniproelva i Kherson fylke der de nå melder at de trekker seg ut fra nordsiden av elva, tyder også på at russerne etablerer en vinterstilling for å holde det de har til de regner med å være i stand til nye offensiver til våren, fortsetter eksperten og sjef for landmakt ved Krigsskolen, Ydstebø.

I Kherson meldes det at de etablerer tre linjer, og det bør de nok ha for å klare å holde mot et kraftig forberedt angrep, forteller han:

- Hvis de gjør en slik befestningsjobb skikkelig, er den ikke bortkastet. Det krever at det både er sperringer som dragetenner, stridsvognsgrøfter, minefelt, piggtrådhinder og skyttergraver med dekningsrom som tåler artilleribeskytning.

KREVENDE: Sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, oberstløytnant Palle Ydstebø, har fulgt krigen i Ukraina tett, og sier at vinteren vil bli krevende for begge parter. Foto: Terje Pedersen / NTB
KREVENDE: Sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, oberstløytnant Palle Ydstebø, har fulgt krigen i Ukraina tett, og sier at vinteren vil bli krevende for begge parter. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Ydstebø sier også at Russland må ha mobile styrker for motangrep for å tette hull og slå ukrainske styrker som trenger gjennom forsvaret.

- Dette er svært ressurskrevende å få til, og så langt har vi bare sett noe som likner dype forsvarssystemer i Kherson, og der er de også forankret i Dniproelva.

Hvis Russland mister fotfeste i Kherson-regionen, blir det et av deres største tilbakefall i krigen hittil - ettersom president Vladimir Putin annekterte den og tre andre regioner i september.

Øverstkommanderende for det ukrainske forsvaret, Valerij Zaluzjnyj, sier at de nå har gjenvunnet 155 kvadratkilometer terreng i regionen de siste dagene, skriver New York Times.

Offiserer og befal drept

Dagbladet skrev for få dager siden at Russland sannsynligvis sliter med å trene opp de nye styrkene sine som ble satt inn i forbindelse med den «delvise mobiliseringen» 21. september, som innebar et tilskudd på 300 000 soldater.

  • Les om problemene president Vladimir Putin har møtt på i mobiliseringen her:

Ifølge etterretning er treningstilbudet deres allerede strukket, og de nymobiliserte vernepliktige som nå kommer inn, vil sannsynligvis får minimalt med trening.

- Erfarne offiserer og befal har selv blitt sendt til Ukraina for å kjempe, og flere av dem har trolig blitt drept, skrev Storbritannias forsvarsdepartement 05. november.

Det har, ifølge dem, fått Russland til å sende styrker til Belarus for opplæring.

- Det er liten tvil om at russerne nå ser for seg en defensiv forsvarskamp gjennom vinteren, sier professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, til NTB.

NEKTER: En video publisert 2. november skal vise over hundre russiske soldater som holder en appell, der de sier at de nekter å sendes til frontlinja i krigen. Video: YouTube / Dagbladet TV Vis mer

Kan utnytte kulda

Det kan imidlertid bli vanskelig for Russland å stå imot en ukrainsk hær som stadig er sulten på å rykke fram, når kulda kommer.

- Slik situasjonen er nå, er det ukrainske soldater som vil ha størst fordel av vinteren, fortsetter Heier, og begrunner det slik:

  1. Det blir vanskeligere å føre krig, noe som favoriserer soldatene med sterkest vilje.
  2. Slagmarken vil også endre seg helt fysisk.
VIL GÅ TIL VERKS: Professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, tror Ukraina vil benytte vinteren til å frigjøre så store områder som mulig før våren setter inn. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
VIL GÅ TIL VERKS: Professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, Tormod Heier, tror Ukraina vil benytte vinteren til å frigjøre så store områder som mulig før våren setter inn. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

- Kampene skjer i et grisgrendt jordbrukslandskap der åkrene og mange av vassdragene snart vil fryse (som Dniproelva, journ.anm.). Dette gir de mekaniserte avdelingene med uthvilte soldater og god logistikk et større spillerom fordi angrepene kan skje langs flere ulike akser, sier Heier.

- Så lenge de russiske styrkene lider under manglende etterforsyning og interne samordningsproblemer, vil ukrainerne tjene mest på dette, legger han til.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer