Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kan slå Kværner konk

Nå sitter innehaverne av Kværner-sertifikakter og -obligasjoner på hotell i Oslo og ser alvorlige ut. Dette angår deg! Vi forklarer deg hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ber til høyere pengemakter

Møtet som begynte i dag klokka 10 er ikke bare for de spesielt interesserte. Uansett utfall kan dine sparepenger bli mindre verdt. De som har lånt penger til Kværner, kan tape store rentepenger. Flere fond har gitt lån til Kværner, blant annet Odin. Det betyr at småsparerne taper verdier. Hvis långiverne ikke går med på å gi avkall på renter eller å reforhandle lånene på nytt, kan Kværner i verste fall gå konkurs. Da taper Kværner-aksjonærene penger. Blant dem er både fond og småsparere.

Må fryse lån

- Lånet gis ofte via meglere, forklarer Peter Warren i Finansbanken.En bedrift sier for eksempel at den er interessert i et lån på for eksempel en milliard. Deretter forhandler bedriften med dem som er interessert i å gi dem lån. Långiverne får utstedt gjeldsbrev, som kalles sertifikater eller obligasjoner alt etter når de skal tilbakebetales. Bedriften og långiveren må bli enige om hvor høy renta skal være. Renta er høyere enn en vanlig bankrente, fordi lånet har høyere risiko enn vanlige lån. På møtet som pågår på ærverdige Hotel Continental i Oslo, er nå innehaverne av gjeldsbrevene samlet for å diskutere med Norsk Tillitsamann hva de skal gjøre med Kværner-lånene. Norsk Tillitsmann er en uavhengig part som skal ivareta interessene til långiverne. Långiverne skal stemme over om Norsk Tillitsmann skal få fullmakt til å forhandle på vegne av långiverne, som uansett kommer til å tape penger i dag: De kan bli nødt til å senke eller stoppe renten. De kan også bli nødt til å gjøre en viss prosent av lånet om til sårt tiltrengt egenkapital for Kværner. Långiverne - eller innehaverne av sertifikat- og obligasjonslån, som de vanligvis kalles - må også diskutere hvilken rekkefølge de skal prioriteres i. Blant innehaverne er det banker, finansinstitusjoner, fond og privatpersoner.

Kan avgjøre konkurs

To tredjedeler av långiverne må være enige om å legge godviljen til med Kværner og la Norsk Tillitsmann forhandle med den haltende industrigiganten. Hvis mer enn en tredjedel sier nei, kan de sende Kværner i skifteretten. Både Kværner-ledelsen og russiske Yukos er tilstede på møtet for å overtale långiverne til å støtte opp. Norsk Tillitsmann har allerede anbefalt långiverne å godta at de må se langt etter rentepenger hvis Kværner skal reddes.Allerede om en drøy uke er det -nok en gang - generalforsamling i Kværner. Da skal aksjonærene ta stilling til om de godtar redningsplanen til Yukos. Ledelsen i Kværner er for planen, som går ut på at Yukos har fått «venner» - andre bedrifter - til å garantere penger.(Dagbladet.no følger saken.

Hele Norges coronakart