Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Kan svelge snøskutere

Nylig presenterte forskere nye funn om tining av permafrost. Nå advares det om brå tining, som kan ramme landskap hardt og føre til økt utslipp av klimagasser.

TINING: Også i Norge har man observert at tining av permafrost har rammet landskap. Foto: Institutt for geofag / UiO
TINING: Også i Norge har man observert at tining av permafrost har rammet landskap. Foto: Institutt for geofag / UiO Vis mer

- Brå tining av permafrost rammer landskap raskt, dramatisk og på en unik måte. Skog kan bli til innsjø på en måned, skred kommer uten advarsel og usynlige hull kan svelge snøskutere hele.

Det uttaler Merritt Turetsky, som er hovedforfatter av en forskningsrapport som nylig ble publisert i Nature Geoscience.

Rapporten viser at tining av permafrost i Arktis kan forekomme bråere enn tidligere antatt, noe som rammer lokale landskap og økosystemer hardt.

Permafrost er løsmasser og berggrunn der temperaturen ikke overstiger null grader i løpet av to sammenhengende år. I alt påvirker permafrost omkring 20 prosent av jordas landareal, ifølge Store norske leksikon.

Foto: Institutt for geofag / UiO
Foto: Institutt for geofag / UiO Vis mer
Foto: Institutt for geofag / UiO
Foto: Institutt for geofag / UiO Vis mer

Som en isbit

Turetsky forklarer at det er de områdene hvor permafrost påvirker løsmasser som inneholder mye vann, som er bekymringsfullt. Overfor Wired sier hun at det kan sammenliknes med en isbit av vann og leire - dersom den tiner, så vil fast masse bli flytende.

- Det er nettopp det som skjer i disse økosystemene når permafrost basert på masse is tiner. Dermed faller overflaten til grunnen, og man får store dammer i landskapet, som noen ganger kan være flere meter dype. Dammene er som synkehull som oppstår i landskapet, sier hun.

I forskningsrapporten advares det om at opptil 20 prosent av de nordlige permafrostområdene står i fare for å bli rammet av brå tining.

Foto: Institutt for geofag / UiO
Foto: Institutt for geofag / UiO Vis mer
Foto: Institutt for geofag / UiO
Foto: Institutt for geofag / UiO Vis mer

Får støtte

- Det er ganske sannsynlig at funnene i denne forskningsrapporten stemmer. Vi har et pågående forskningsprosjekt om tining av permafrost i Norge, og observerer de samme tendensene her, sier forsker ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, Sebastian Westermann, til Dagbladet.

- I Norge har vi særlig sett slike tendenser i Finnmark. I områdene vi har observert, har vi sett at halvparten av permafrosten har tinet på bare 50 år, fortsetter Westermann og viser til en tidligere studie som instituttet har utført.

Westermann omtaler brå tining som en stor utfordring.

- I de eksisterende klimamodellene antas det at permafrosten tiner fra toppen og nedover. Men slik som forskningsrapporten beskriver, kan lokale tiningsprosesser oppstå ganske brått. Da kan ganske mye skje, og det er en stor utfordring, sier Westermann.

HELT UENIG: Jon Georg Dale, talsperson for energi og miljø, stiller seg ikke bak Greta Thunbergs klimaforslag. Video: Jørgen Gilbrant / Reporter: Steinar Solås Suvatne Vis mer

Klimakonsekvenser

I forskningsrapporten advares det om at slik brå tining av permafrost kan føre til dobbelt så høye utslipp av klimagasser enn hva vi tidligere har antatt, ifølge Wired, som gjengir innholdet i rapporten.

- Mengden klimagasser som slippes ut fra disse veldig lokale områdene som rammes av brå tining av permafrost, er stor nok til å doble klimakonsekvensene, sier Turetsky.

Forskerne mener at Arktis opplever at temperaturen øker dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. I utvalgte områder tiner permafrosten for første gang på tusen år.

Ukjente faktorer

Tining av permafrost beskrives som en ond sirkel. Som følge av at temperaturene stiger, har mye større områder påvirket av permafrost begynt å tine. Denne prosessen fører til utslipp av klimagasser, som bidrar til å økt drivhuseffekt.

- Men det er klart at det fortsatt er en del ukjente faktorer, sier Westermann til Dagbladet og fortsetter:

- Det er fortsatt usikkert hvor raskt permafrosten tiner og hvor lang tid det tar før klimagassene havner i atmosfæren.

Westermann forteller også at utslipp metangass er en trussel som vi ikke er helt sikre på omfanget av. Dette forklarer han med at gassen dannes etter at permafrosten har tinet.

Hele Norges coronakart