Foreløpig er det lite som tyder på at krigsofrene vil sette kursen mot Norge. De kriserammede kosovoalbanerne og serberne har verken penger eller ressurser til å komme seg særlig langt.

Til Italia

Det er ventet at mange av de 500 000 flyktningene som nå befinner seg i Makedonia og Albania vil forsøke å komme seg til Italia. Den italienske statsministeren har apellert til alle EU-land om sette i gang en omfattende dugnad. Det er FNs høykomissær for flyktninger som vil koordinere flytkningekøen. Norge er beredt til å ta sin del.

- Vi tror vi kan håndtere strømmen innenfor det mottaksapparatet vi har i dag, sier Peter Drefvelin, direktør Utlendingsdirektoratet (UDI).

Norge har i dag 79 asylmottak. Myndighetene etterlyser nå en større vilje fra kommunene til å være med på den nasjonale dugnaden.

Stuet sammen

I tillegg til de kovovoalbanske flyktningene i Makedonia og Albania, regner humanitære organisasjoner med at det befinner seg omkring 700 000 serbiske flyktninger i Kosovo. Disse er stuet sammen i private innkvarteringer tett opp til bomberammede områder. Også disse vil bli prioritert fra norsk side.

- Det vil overhodet ikke bli lagt vekt på etnisk bakgrunn når vi tar imot flyktninger, sier Drefvelin.

- Når det gjelder beskyttelse er kravet til dokumenter underordnet.

Regjeringen er i tillegg innstilt på å utvide bistanden til flyktningene i Kosovos nærområder.

Bearbeide traumer

- Flyktningene som kommer til Norge har vært utsatt for umenneskelige lidelser. Det er de sosialt svakeste som blir hardest rammet, sier generalsekretær i Norges Røde Kors Svein Mollekleiv.

- Dette krever mye av oss når vi skal ta imot dem. Det er viktig at vi gir dem et hjelpeapparat for å bearbeide krisen, sier han.

Norges Røde Kors driver et omfattende postsystem for å sende beskjeder ut og inn av Kosovo. Slik kan flyktninger i Norge få vite hvordan det står til med familien i hjemlandet. Under krisa i Bosnia formidlet organisasjonen 66 000 beskjeder.