Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kan ta imot 50 000 flyktninger

Norge kan ta imot 50 000 flyktninger fra det tidligere Jugolavia i løpet av et år. Det er laget en egen beredskapsplan for hvordan myndighetene og de frivillige organisasjonene skal håndtere en eventuell flyktningestrøm.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foreløpig er det lite som tyder på at krigsofrene vil sette kursen mot Norge. De kriserammede kosovoalbanerne og serberne har verken penger eller ressurser til å komme seg særlig langt.

Til Italia

Det er ventet at mange av de 500 000 flyktningene som nå befinner seg i Makedonia og Albania vil forsøke å komme seg til Italia. Den italienske statsministeren har apellert til alle EU-land om sette i gang en omfattende dugnad. Det er FNs høykomissær for flyktninger som vil koordinere flytkningekøen. Norge er beredt til å ta sin del.

- Vi tror vi kan håndtere strømmen innenfor det mottaksapparatet vi har i dag, sier Peter Drefvelin, direktør Utlendingsdirektoratet (UDI).

Norge har i dag 79 asylmottak. Myndighetene etterlyser nå en større vilje fra kommunene til å være med på den nasjonale dugnaden.

Stuet sammen

I tillegg til de kovovoalbanske flyktningene i Makedonia og Albania, regner humanitære organisasjoner med at det befinner seg omkring 700 000 serbiske flyktninger i Kosovo. Disse er stuet sammen i private innkvarteringer tett opp til bomberammede områder. Også disse vil bli prioritert fra norsk side.

- Det vil overhodet ikke bli lagt vekt på etnisk bakgrunn når vi tar imot flyktninger, sier Drefvelin.

- Når det gjelder beskyttelse er kravet til dokumenter underordnet.

Regjeringen er i tillegg innstilt på å utvide bistanden til flyktningene i Kosovos nærområder.

Bearbeide traumer

- Flyktningene som kommer til Norge har vært utsatt for umenneskelige lidelser. Det er de sosialt svakeste som blir hardest rammet, sier generalsekretær i Norges Røde Kors Svein Mollekleiv.

- Dette krever mye av oss når vi skal ta imot dem. Det er viktig at vi gir dem et hjelpeapparat for å bearbeide krisen, sier han.

Norges Røde Kors driver et omfattende postsystem for å sende beskjeder ut og inn av Kosovo. Slik kan flyktninger i Norge få vite hvordan det står til med familien i hjemlandet. Under krisa i Bosnia formidlet organisasjonen 66 000 beskjeder.

TRENGER VÅR HJELP:- Det er de svakeste som rammes av denne konflikten I Kosovo, sier Svein Mollekleiv, generalsekretær i Norges Røde Kors.