Kina

Kan ta over: - En uutholdelig tanke

Kina vokser og er «det store problemet for USA». Ekspert utelukker ikke at Kina en dag kan ta over USAs lederrolle internasjonalt.

2015: President Xi Jinping og daværende visepresident Joe Biden avbildet sammen i USA i 2015. Biden har forsikret at Kina ikke vil ta over USAs posisjon på hans vakt. Foto: AP Photo/Carolyn Kaster / NTB
2015: President Xi Jinping og daværende visepresident Joe Biden avbildet sammen i USA i 2015. Biden har forsikret at Kina ikke vil ta over USAs posisjon på hans vakt. Foto: AP Photo/Carolyn Kaster / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Kina er en av verdens største makter. De kommer nærmere oss. Det betyr noe for vår sikkerhet.

Det sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg forrige uke.

Tonen var skarp da Natos slutterklæring etter toppmøtet i Brussel kom: Det fastslås at Kinas ambisjoner og selvhevdende oppførsel utgjør «systemiske utfordringer for den regelbaserte internasjonale ordenen».

G7-toppmøtet noen dager i forveien tok også en tøffere tone mot Kina enn tidligere.

Det har sittet langt inne å innse hvor stor og innflytelsesrik Kina har blitt, mener Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) og postdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).

- Det har gått ufattelig treigt for NATO og andre europeiske ledere å innse det. Det kommer litt som en smell, sier han til Dagbladet.

G7: Lederne av G7-landene i Carbis Bay i Storbritannia. Fra venstre: Canadas statsminister Justin Trudeau, EU-president Charles Michel, USAs president Joe Biden, Japans statsminister Yoshihide Suga, Storbritannias statsminister Boris Johnson, Italias statsminister Mario Draghi, Frankrikes statsminister Emmanuel Macron, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Tysklands statsminister Angela Merkel. Foto: AP Photo/Patrick Semansky / NTB
G7: Lederne av G7-landene i Carbis Bay i Storbritannia. Fra venstre: Canadas statsminister Justin Trudeau, EU-president Charles Michel, USAs president Joe Biden, Japans statsminister Yoshihide Suga, Storbritannias statsminister Boris Johnson, Italias statsminister Mario Draghi, Frankrikes statsminister Emmanuel Macron, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Tysklands statsminister Angela Merkel. Foto: AP Photo/Patrick Semansky / NTB Vis mer

Kina og Russland

I Natos slutterklæringer fra 2010, 2012, 2014, 2016, 2018 og 2019 nevnes «Russland» hele 206 ganger. Bare én gang, i slutterklæringen fra 2019, nevnes «Kina». Fram til nå.

- For det første, så er det lett å samle seg om en felles, stor aktør. Bakteppet for kritikken er at Kina har blitt større og blir en stadig større aktør, som gjør seg mer gjeldende og stiller større krav, sier Gåsemyr.

Et annet moment er at Kina-Russland-sammenhengen er mer synlig.

- Samarbeidet mellom de to ser sterkere ut enn det faktisk er. At de ser sterke ut sammen og at Kina blir sett på som en større utfordrer eller rival, passer inn i et mønster vi har sett vokse fram i mange år.

2018: Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin under en velkomstseremoni i Beijing. Foto: Reuters / NTB
2018: Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin under en velkomstseremoni i Beijing. Foto: Reuters / NTB Vis mer

Forholdet mellom Russland og Kina har blitt bredere og dypere på flere områder, forteller Kina-eksperten.

- Men det er også mange interessepolitiske skjær i sjøen der, og jeg vil påstå at Russland må ta et oppgjør med seg selv om hvor villige de er til å slippe Kina til, sier Gåsemyr.

Også Jo Jakobsen, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, sier at de to landene har et kinkig forhold.

- Russland er var for å ikke bli en juniorpartner. Man vil anta det er grenser for hvor tett de kan samarbeide. De vil ikke få en så tett allianse at de står sammen i tykt og tynt og utgjør en felles militær trussel. De har egne fokusområder, men en del sammenfallende visjoner, spesielt på hjemmebane. Der har ingen andre noe med hva som skjer, sier Jakobsen og viser til Navalnyj og Hongkong som eksempler.

TOPPMØTE: President Joe Biden og Nato-leder Jens Stolenberg avbildet i Brussel. - Kritikken viser hvor stor USA er i G7 og NATO, sier Gåsemyr. Foto: AP Photo/Patrick Semansky / NTB
TOPPMØTE: President Joe Biden og Nato-leder Jens Stolenberg avbildet i Brussel. - Kritikken viser hvor stor USA er i G7 og NATO, sier Gåsemyr. Foto: AP Photo/Patrick Semansky / NTB Vis mer

- Hakkekylling

Kina har blitt en stormakt med stor kapasitet militært. Samtidig er landet på vei opp og fram i teknologien og vitenskapen. Gåsemyr beskriver Kina som en stor konkurrent, også i et ikke-fiendtlig bilde.

- Men så har Kina gått inn i en konfliktlinje med Europa og andre land, knyttet til sanksjoner og reaksjoner etter covid. Det er en mer aggressiv tone, som europeere reagerer negativt på. Når det gjelder USAs linje, er Kina det eneste landet som kan matche dem på størrelse og kapasitet.

Hadde Biden bestemt, tror Gåsemyr både G7 og NATO hadde uttrykt seg sterkere og satt i verk faktisk politikk knyttet til hvordan man skal stagge Kina. Mye av politikken fra USA mot Kina er fortsatt lik, men å bruke disse alliansene og forumene er en annen linje enn Trumps, påpeker Kina-eksperten.

Mens Gåsemyr beskriver USA og Kina som de store økonomiske kjempene, beskriver han Russland som et land som «har vært stort tidligere, men som nå er en falmende stjerne».

- Det Kina har klart å gjøre, mens andre land har kranglet med hverandre, er å spille ball med alle og fremme sine interesser inn mot Europa og Russland. Den situasjonen er i ferd med å endre seg. Kina må jobbe med at de blir sett på som en stormakt og en større konkurrent, og for noen en rival eller trussel. Det som er mest betegnende i det som har skjedd nå, er at Kina har blitt en felles hakkekylling, som alle kan hamre løs på.

- Men Kina vil ikke la seg hakke på, og slår tilbake. Mange land innser de er avhengig av Kina for å løse store internasjonale spørsmål, legger Gåsemyr til.

- Har vokst enormt

- For USA er Kina det store problemet, slår Jo Jakobsen fast.

At toppmøtene til dels har dreid seg om Kina, er et uttrykk for USAs forståelse og aksept av at den store rivaliseringen og konkurransen internasjonalt er USA og deres allierte mot Kina, mener Jakobsen.

- Til dels er Biden ute på en turné hvor han tenker på alliansestyrking på det punktet. Det gjelder å få de andre landene til å akseptere i størst mulig grad at Kina er et problem fra vestlig perspektiv.

Dette får Biden til, i noen grad, mener Jakobsen. Men bildet er komplisert.

- Den ene grunnen er den geografiske distansen fra land i Europa. Tradisjonelt og fortsatt vil europeiske land se på Russland som det store problemet.

Den andre grunnen er at Kinas økonomi «har vokst enormt i 40 år», og er i ferd med å bli den største økonomien i verden.

- Vi vet fra historien at en slik type konstellasjon, en mektig stat som USA og en annen stor stat som vokser økonomisk og militært, kan bli en alvorlig kollisjon. Ett av punktene framover blir å jobbe for å få mekanismer som reduserer risikoen for dette.

Samtidig forventes det knallhard rivalisering når det gjelder cyber, teknologi, militarisering, økonomi og ideologi.

- USA og Kina har høy opprustning, USAs i stor grad rettet mot Kina, som de ser på som en trussel. Det er et autoritært regime, ulikt det de er komfortable med.

KRITISK: Etter et møte med USAs president Joe Biden tirsdag, gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hardt ut mot Kina. VIDEO: Vegard Kvaale. Vis mer

Kan ta over

- Hva er status på den internasjonale scenen nå, hvordan står Kina, Russland og USA i forhold til hverandre?

- Russland og Kina er opptatt av å vinne fram mot USA i en rivalisering over ulike temaer. De er opptatt av å svekke USA. Spesielt Russland er opptatt av å skape splittelse mellom USA og allierte. Til nå har Russland drevet med «splitt og hersk»-spillet, men Kina er godt inne på den veien også. Kina vil ikke ha enighet om at de selv er et problem.

Kina kan faktisk overta amerikanernes lederrolle internasjonalt, sier han. I mars slo Biden fast at det ikke kom til å skje på hans vakt.

- USA kan bli nummer to, både økonomisk og militært, i først Øst-Asia og resten av verden på sikt. Det er en uutholdelig tanke for amerikanerne.

Russland er derimot et mindre problem for USA, da landet ikke har det økonomiske potensialet til å bli den globale aktøren som Kina kan bli, sier NTNU-professoren.

Men her kommer forholdet mellom Kina og Russland inn. Jakobsen påpeker at man får større tyngde internasjonalt når man er mer enn én.

- Historisk har forholdet vært av og på, mest av. De siste ti åra har de nærmet seg hverandre, og utgjør en oppfattet økt militær trussel. Russland er en militær stormakt fremdeles og Kina kommer inn med stormskritt på det området. Når det gjelder spillereglene i verden, eksempelvis i FNs sikkerhetsråd, vil de to ofte være på linje og ha motsatt standpunkt fra vestlige land.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer