- Kina er en av verdens største makter. De kommer nærmere oss. Det betyr noe for vår sikkerhet.

Det sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg forrige uke.

Tonen var skarp da Natos slutterklæring etter toppmøtet i Brussel kom: Det fastslås at Kinas ambisjoner og selvhevdende oppførsel utgjør «systemiske utfordringer for den regelbaserte internasjonale ordenen».

G7-toppmøtet noen dager i forveien tok også en tøffere tone mot Kina enn tidligere.

Det har sittet langt inne å innse hvor stor og innflytelsesrik Kina har blitt, mener Hans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) og postdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).

- Det har gått ufattelig treigt for NATO og andre europeiske ledere å innse det. Det kommer litt som en smell, sier han til Dagbladet.

Kina og Russland

I Natos slutterklæringer fra 2010, 2012, 2014, 2016, 2018 og 2019 nevnes «Russland» hele 206 ganger. Bare én gang, i slutterklæringen fra 2019, nevnes «Kina». Fram til nå.

- For det første, så er det lett å samle seg om en felles, stor aktør. Bakteppet for kritikken er at Kina har blitt større og blir en stadig større aktør, som gjør seg mer gjeldende og stiller større krav, sier Gåsemyr.