Kan tro flytte bjerge?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Troen på at det igjen skal være mulig å etablere en sentrumsregjering er sterk i Kristelig Folkeparti. Framfor alt er troen sterk på partiets egne muligheter til å gjenerobre taburetter. I etterkrigstida har KrF deltatt i hele seks koalisjonsregjeringer: under John Lyng, Per Borten, Lars Korvald, Kåre Willoch, Jan P. Syse og sist med Kjell Magne Bondevik som statsminister. Alle ganger i samarbeid med Senterpartiet, fem ganger i samarbeid med Høyre, aldri i samarbeid med Ap. KrF har alltid representert et alternativ til sosialdemokratene. Etter partileder Valgerd Svarstad Hauglands krasse angrep på Arbeiderpartiet tyder lite på at høstens valg skulle føre til en historisk koalisjon mellom Ap og KrF.
  • Utenfor landsmøtesalen er troen på en sentrumsregjering svak. De færreste observatører ser på denne muligheten som særlig sannsynlig. Også Venstre gir uttrykk for sterk og realistisk tvil. Sentrumsalternativet står og faller med Venstres oppslutning. Faller Lars Sponheims flokk under sperregrensen, må drømmene om en ny midten-regjering skrinlegges.
  • Tvilen har vært sterkt til stede også blant KrFs landsmøtedelegater. Men de unnlater lojalt å la den komme til uttrykk. Det er ikke bare et kristent særtrekk å undertrykke tvilen. Det er enighet om at det er taktisk klokt. Dessuten vet alle utsendingene at det er flere muligheter til regjeringsliv også etter en eventuell sentrumsdød. Det er sterk motvilje mot å spekulere i andre konstellasjoner enn en ren sentrumsregjering. Men partiledelsen vil heller ikke utelukke noen alternativer. Den vil ha handlefrihet til å vurdere situasjonen etter valget. Ut fra hvordan de ordlegger seg er imidlertid rangeringen klar. Målet er en ny sentrumsregjering. Går ikke det, åpner muligheten seg for et samarbeid med Høyre. Som siste mulighet ønsker partiledelsen å ha døra på gløtt for et samarbeid med Ap. Men det er, som partilederen uttrykker det, lite naturlig og lite sannsynlig.
  • Alle alternativene forutsetter imidlertid at KrF gjør et godt valg. Ifølge statsministerkandidat Bondevik er KrF bedre rustet foran denne valgkampen enn noen gang. Partiet ønsker å slette gamle rekorder og gjøre tidenes beste KrF-valg. Det betyr mer enn 13,7 prosent av stemmene. Lavere oppslutning enn dette vil være en skuffelse. Det er ambisiøst, men mer realistisk enn at en ny sentrumsregjering ser dagens lys. Med mindre troen virkelig skulle være i stand til å flytte bjerge.