Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kan USA ha brukt flått som våpen?

Representantenes hus vil undersøke om de mange hundre amerikanerne som hvert år rammes av borreliose er ofre for et feilslått militært eksperiment.

BIOLOGISK VÅPEN? USAs forsvarsdepartement skal undersøke om flåtten kan ha blitt brukt som et biologisk våpen.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
BIOLOGISK VÅPEN? USAs forsvarsdepartement skal undersøke om flåtten kan ha blitt brukt som et biologisk våpen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer

Representantenes hus ønsker å undersøke om amerikanere som er rammet av den flåttbårne sykdommen borreliose, er ofre for et eksperiment fra 1950-tallet.

Det skriver flere utenlandske medier, blant dem CNN, Berlingske Tidende og The Guardian.

Lovforslag

Republikaneren Chris Smith tok til orde for undersøkelsen etter å ha lest en rekke bøker og artikler han mener peker mot at amerikanske institusjoner kan ha brukt flått som biologiske våpen. Det skriver Berlingske Tidende.

I et lovforslag utarbeidet av Smith får forsvarsdepartementets generalinspektør instruks om å undersøke hvorvidt USA «eksperimenterte med flått og andre insekter til bruk som biologiske våpen i åra mellom 1950 til 1975».

USAs underhus stemte i forrige uke for at forsvarsdepartementet skal undersøke om dette stemmer.

Smith uttalte, ifølge The Guardian, at lovtillegget var inspirert av «en rekke bøker og artikler som antyder at betydelig forskning har blitt gjort på amerikanske statlige bygg for å gjøre flått og andre insekter til biologiske våpen».

En rekke eksperter har imidlertid avfeid dette som konspirasjonsteorier, ifølge The Telegraph.

Hemmelige våpenprogrammer

I mai i år utga Kris Newby, en vitenskapsjournalist ved Stanford-universitetet og tidligere borreliose-offer, ei bok som stiller spørsmål ved sykdommens opphav.

I boka «Bitt: Den hemmelige historien om borreliose og biologiske våpen» hevder Newby at Willy Burgdorfer, sveitseren som oppdaget borreliabakterien, skal ha uttalt at borrelia-epidemien var et militæreksperiment som skar seg.

Ifølge boka skulle flåtten brukes og slippes fri over fremmede territorier, med den hensikt å ramme fiender av USA.

Burgdorfer, som døde i 2014, jobbet tidligere som forsker på biovåpen i det amerikanske militæret.

Han skal ha sagt at arbeidet hans omfattet å avle fram lopper, flått, mygg og andre blodsugende insekter, for så å infisere dem med patogener (sykdomsframkallende stoffer, journ.anm.) som kunne overføre sykdom til mennesker.

I boka hevdes det at USA hadde planer om å slippe ut «armerte» flåtter og andre insekter i lufta, og at uinfiserte insekter skulle bli sluppet fri i amerikanske boligområder for å studere hvordan de spredde seg.

Boka indikerer at en slik plan kan ha gått galt, og at det er dette som førte til et borrelioseutbrudd i USA på 1960-tallet.

Imidlertid har enkelte ment at Newbys forskning ikke er valid.

Forbudt

FNs konvensjon om biologiske våpen, som trådde i kraft i 1975, forbyr produksjon og lagring av dette. Den er undertegnet av 182 medlemsland.

- Biologisk krigføring er å benytte seg av bakterier, virus, parasitter eller giftstoffer disse produserer, til å skade mennesker eller dyr i en krigssituasjon, sier Ørjan Olsvik, ekspert i biologisk krigføring, til Dagbladet.

- Rent militært anser jeg ikke biologiske våpen å være effektive i krig, utdyper han.

Ifølge Nuclear Threat Initiative (NTI) utviklet USA et omfattende biologisk krigsføringsprogram under andre verdenskrig og den kalde krigen. Dette ble stoppet av president Nixon i 1969, og siden har USA verken forsket på, eller produsert, biologiske våpen, ifølge NTI.

Det sist kjente tilfellet av biologisk krigføring var under nettopp andre verdenskrig, forteller Olsvik.

- Vi vet Japan hadde en enhet som aktivt gjorde dette og som testet på krigsfanger. De (japanerne, journ. anm.) brukte ballongbomber for å spre smitte. I ballongbombene var det infiserte lus og lopper som hadde levd på rotter.

Olsvik utdyper:

- Det er rapporter som indikerer at alt fra 10 000-100 000 mennesker døde, men trolig ble tallene blåst opp for få mer resurser til denne meningsløse galskapen.

Han sier at biologiske våpen er skapt for å skape redsel, og presiserer at det er viktig å forstå forskjellen på biologisk krigføring og bioterrorisme.

- Bioterrorisme uføres av sivile enheter, mens biologisk krigføring er når det erklæres krig mellom landene.

Han legger til:

- Det foregår ikke så mye av dette nå, det er såpass komplisert at de fleste ikke får det til.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media