Hetebølger:

Kan være «den nye dødstrusselen»

Hetebølger kommer hyppigere og blir varmere. I USA og Canada har hundrevis av mennesker mistet livet. Leder i Norsk forening for allmennmedisin forteller hvorfor varmen kan være dødelig.

TØRR FARE: Mange steder i Europa var det tørrere enn normalt i juni. Også deler av USA, Canada, Sør-Amerika og Kina fikk mindre nedbør enn normalt. Vest i USA og Canada oppsto det flere skogbranner. Her fra Kypros 3. juli. Foto: Georgios Lefkou Papapetrou / AFP / NTB
TØRR FARE: Mange steder i Europa var det tørrere enn normalt i juni. Også deler av USA, Canada, Sør-Amerika og Kina fikk mindre nedbør enn normalt. Vest i USA og Canada oppsto det flere skogbranner. Her fra Kypros 3. juli. Foto: Georgios Lefkou Papapetrou / AFP / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Ifølge EU-forskere ble årets juni-måned den nest varmeste i Europa noensinne. Vi har også sett ekstreme hetebølger flere steder i verden, blant annet i USA og Canada.

Siden fredag 25. juni er det blitt registrert minst 486 plutselige dødsfall i den kanadiske provinsen, British Columbia, etter at temperaturen steg til nesten 50 grader. Det opplyste Al Jazeera i en artikkel forrige uke.

Der kom det også fram at Lytton, en liten by i Canada, satte nasjonal varmerekord da det ble målt 49,6 grader. Varmen resulterte i at skoler, universiteter og vaksinesenter i området måtte holde stengt.

Tallet på antall mennesker som har dødd relatert til varmen i den amerikanske delstaten Oregon, ble tirsdag oppdatert til 107, skrev CNN onsdag.

CNN skrev videre at mange av de omkomne ble funnet alene, uten aircondition eller vifte.

I Washington ble 57 varmerelaterte dødsfall registrert fra 26. juni til 1. juli, informerer helsedepartementets talsperson, Teresa McCallion, CNN om. Hun presiserer at tallet kan være høyere, fordi det tar tid at dødstallene blir rapportert inn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer