- Kan være farlig

Avdeling for strålebiologi på Radiumhospitalet er det eneste fagmiljøet i Norge som forsker på konsekvenser av stråling. Men forskningen lider av mangler på midler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi kan ikke utelukke helseskader fra enkelte typer kraftige sendere av ikke-ioniserende pulserende elektromagnetiske stråler, sier professor Dag Rune Olsen som leder Norges eneste forskningsavdeling innen strålebiologi. Radarstråler og stråling fra kraftige radiosendere faller inn under denne type pulserende stråling.

Misdannelser og kreft

-  Det har vært forsket noe på stråling fra mobiltelefoner og kraftlinjer, men vi må huske at effekten fra radar er enormt mye større, sier professoren.

Han mener det kan være et potensial for et helt spekter av biologiske skadevirkninger fra for eksempel radarstråler. Forskningsrapporter fra andre land som er samlet av Verdens helseorganisasjon (WHO) viser til svulster, kreft, misdannelser, psykiske problemer, hjerte- og karsykdommer. Han understreker at det medisinske forskningsmaterialet på type stråling fra radar er ufullstendig.

Stor interesse

-  Det er stor interesse hos oss å forske i dette, hvis vi bare kan få en finansiering, sier Olsen.

Ved stråleskader knyttet til ioniserende stråling (f.eks. Hiroshima) kan forskere langt lettere fastslå klare helseskader. Forskning på sammenheng mellom helseskader og stråling fra for eksempel radarstasjoner krever ifølge Olsen et langt større biologisk forskningsmateriale, det vil si langt flere mennesker som studeres for skader. Det koster penger, og så langt har avdeling for strålebiologi ikke hatt tilgang på bevilgninger.

Tone Vassbø, 90 84 16 82, tva@dagbladet.no

Frode Nielsen, 90 76 06 36, froden@dagbladet.no

FORSKERNE KLARE: Professor Dag Rune Olsen leder avdeling for strålebiologi.