Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kan være flere enn 50 feilaktige dommer

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier omfanget av Nav-skandalen nesten ikke er til å tro.

SE TV LIVE: Stortinget krever svar fra Anniken Hauglie om NAV-skandalen. Video: Nicolai Delebekk / Stortinget Vis mer

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie forklarer seg i dag om Nav-skandalen på Stortinget. At det virkelig er en skandale, er hun klar på.

- Feilen har pågått i mange år, uten at dette er avdekket. Det har fått store konsekvenser for folk. Alt skal fram i lyset og urett skal rettes opp, sier Hauglie, og slår fast:

- Jeg har fra første dag omtalt dette som en skandale, det står jeg ved.

Sa unnskyld

Statsråden begynte sin redegjørelse om saken i Stortinget med å beklage overfor alle som er blitt rammet.

- På vegne av regjeringen vil jeg be de menneskene det gjelder og deres familier om unnskyldning for det de har blitt utsatt for. Staten skal gjøre opp for seg, sa Hauglie.

50 dommer

Statsråden viser til beregninger om at 2400 personer helt urettmessig har fått krav om å tilbakebetale penger etter opphold i utlandet mens de fikk ulike trygdeytelser.

- Så langt jeg nå har kjennskap til har domstolene nå avsagt dom i rundt femti saker, men dette tallet kan øke. Det ser ut til at 36 personer har fått ubetinget straff eller har sonet fengselsstraff, sier Hauglie.

Hun sier det nesten ikke er til å tro at omfanget av sakene er så stort, utover det som omhandler feilen NAV har gjort.

- Det er lett å se at flere spørsmål burde ha vært reist fra flere hold for lenge siden. Mange har rettmessig stilt spørsmål om hvordan en så alvorlig feil ikke har blitt fanget opp tidligere.

Hun lover at alle inkluderte aktører - inkludert hun selv og hennes eget departement - skal jobbe for å få alle fakta på bordet.

Vil granske tida før 2012

I sin redegjørelse for Stortinget i dag, vil Anniken Hauglie fokusere på tida fra 2012, da EUs trygdedirektiv ble innlemmet i norsk rett.

Den omfattende, eksterne granskningen som settes i gang, vil også se på tida før 2012 gjorde hun det imidlertid klart.

Enkelte har stilt spørsmål ved om den feilaktige praksisen kan ha foregått også da.

- Det er naturlig at en i den videre granskingen også vurderer praksis før 2012, sier Hauglie.

Flere tiltak

I sin redegjørelse i Stortinget tirsdag, lanserte Anniken Hauglie flere tiltak som skal gjøre at feiltolkninger som det NAV har gjort i denne saken, ikke skjer igjen.

En av dem er en kvalitetssikringsmekanisme for EØS-retten for å sikre nødvendig oversikt om rettsutviklingen i EU/EØS-området.

- Selv om forordningen har vært innarbeidet i norsk rett, har denne saken vist at regelverket ikke har vært tilgjengelig nok, sier hun.

Vurderer lovendring

Hun påpekte at en riktig tolkning av regelverket trolig vil føre til at flere personer nå kan ta med seg arbeidsavklaringspenger og sykepenger utenlands.

Dermed vurderes nå endringer i folketrygdloven, forklarte hun.

- At mottaker er i utlandet kan gi praktiske utfordringer for god og tett oppfølging. Jeg vil derfor vurdere om regler i folketrygdloven bør justeres eller om det er behov for andre endringer for å sikre like god og tett oppfølging av alle som mottar AAP eller sykepenger uavhengig av hvor i EØS-området de oppholder seg, sa Hauglie.

Vil ha egen gransking

SV-leder Audun Lysbakken slår seg ikke til ro med den uavhengige granskingen regjeringen setter ned:

- Vi mener denne saken er for alvorlig til at vi kan slå oss til ro med en granskning fra regjeringens side alene, sier Lysbakken i debatten fra Stortingets talerstol tirsdag, etter å ha hørt redegjørelsen fra Hauglie.

- Alt tilsier at Stortinget må involveres, enten ved at Stortinget setter ned en egen kommisjon, eller at oppnevnelse til utvalget skjer i tett dialog med opposisjonen, sa Lysbakken.

Han har også tidligere vært tydelig på at Stortinget - selv om det er uvanlig - i denne saken bør vurdere å nedsette en egen granskningskommisjon, slik Stortinget blant annet gjorde med Lund-kommisjonen i 1994.

Ap vurderer også om det kan være aktuelt. En slik granskning vil i så fall skje uavhengig av arbeidet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, som trolig også får denne saken på bordet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media