Varsku om rødt nivå på skoler:

- Kan være kritisk

Barneombudet ber om at anbefalingene om rødt nivå på ungdomsskoler og videregående skole ikke videreføres. - Tiltak mot barn skal ikke gjøres som et føre var-prinsipp, men det er helt åpenbart at det er det som er gjort her.

BEKYMRET FOR DE UNGE: Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad / NTB
BEKYMRET FOR DE UNGE: Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I den usikre og økende smittesituasjonen som oppsto etter jul og nyttår, valgte regjeringen å anbefale alle landets ungdomsskoler og videregående skoler å gå til rødt nivå fram til 19. januar.

Dette innebærer i praksis blant annet økt bruk av hjemmeskole, fordi færre elever kan være på skolen samtidig. Samtidig anbefalte de også at innendørs fritidsaktiviteter for barn og unge ikke skulle startes opp i samme periode.

- Vi er bekymret for totalbelastningen som barn og ungdom nå må bære, både når det gjelder begrensninger i opplæring og i deltakelse på ulike sosiale arenaer. Vi mener at konsekvensene tiltakene har for barn og unge nå er for store, både på kort og lang sikt, sier barneombud Inga Bejer Engh til Dagbladet.

- Et inngrep

I et brev datert 12. januar, ber hun om at den nasjonale anbefalingen om rødt nivå for alle ungdomsskoler og videregående skoler ikke videreføres når regjeringen i helga skal vurdere de videre tiltakene.

Barneombudet mener samtidig at organiserte fritidsaktiviteter, idrettsaktiviteter og kulturarrangementer for barn og unge, må tillates der smittetrykket tilsier at det er forsvarlig.

- Regjeringen har satt seg som mål at tiltaksbyrden for barn og unge skal være så lav som mulig. Da må regjeringen sørge for at dette blir en realitet. Vi mener en beslutning om rødt nivå på skolene må fattes lokalt, og ses i sammenheng med smittetallene i det aktuelle området, sier Engh.

STRENGE TILTAK: På en pressekonferanse søndag 3. januar, valgte regjeringen å stramme ytterligere inn på coronatiltakene i Norge. Video: NTB Vis mer

Til tross for at regjeringen introduserte rødt nivå som en anbefaling, mener ombudet at mange har tolket det som et påbud.

- Jeg setter spørsmålstegn ved anbefalingen om å gå fra gult til rødt nivå, og at det blir gjort uavhengig av smittetrykket i den enkelte kommune. Til og med i områder med veldig lite smitte. Det overrasket meg. Tiltak mot barn skal ikke bygge på et føre var-prinsipp, men det er helt åpenbart at det er det som er gjort her, når dette innføres nasjonalt uten å vite noe om smittestykket i det enkelte området, sier Engh og fortsetter:

- Det er et inngrep i barns rettigheter å gå på rødt nivå. Det er ingen tvil om at en beslutning om å endre fra gult til rødt nivå går på bekostning av elevenes rett til utdanning, og det må være både nødvendig og forholdsmessig for å skulle innføres. Dette tiltaket bør ikke brukes mer enn strengt nødvendig.

RØDT NIVÅ: Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby under pressekonferanse om coronasituasjonen søndag 3. januar, da myndighetene ga beskjed om at det anbefales rødt nivå på landets ungdoms- og videregående skoler. Foto: Fredrik Hagen / NTB
RØDT NIVÅ: Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby under pressekonferanse om coronasituasjonen søndag 3. januar, da myndighetene ga beskjed om at det anbefales rødt nivå på landets ungdoms- og videregående skoler. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer

- Kritisk

Hun sier myndighetene burde ha lært av konsekvensene fra skolestengingen i fjor.

- I mars antok vi at det var negative konsekvenser av hjemmeskole, nå vet vi det. Nå har vi kunnskap om bruk av hjemmeskole, og uansett hvilken bakgrunn man har, så kan det få negative konsekvenser for en rekke barn. Som tapt læring, mer ensomhet, sosiale forskjeller øker, samt at færre sårbare barn blir plukket opp av hjelpetjenester.

- For barn og unge i særskilt sårbare situasjoner kan mindre opplæring og oppfølging på skolen være kritisk.

Startskuddet har gått for massevaksinasjon i Oslo. Video: NTB Vis mer

Preger mange

Engh mener mange også rammes av at strukturen i hverdagen brytes.

- For eksempel barn i ungdomsskolealder som ikke defineres som sårbare, men som er avhengige av struktur. Man hører jo om ungdom som logger seg på undervisningen, muter, og går for å gjøre noe annet.

Andre preges også av vanskelige hjemmeforhold eller at de bor trangt, forteller barneombudet.

- Læringstoget for barn, det går nå. Og det går like fort nå som før krisa.

- Vi er bekymret for at opplæringen ikke er likeverdig, og at elevene mister mye av den opplæringen og oppfølgingen de har rett til. Et slikt inngrep i retten til utdanning stiller strenge krav til begrunnelsen.

I Oslo har videregående og ungdomsskoler vært på rødt nivå siden november. På en pressekonferanse i forbindelse med startskuddet for massevaksinering tidligere torsdag, sa Johansen at dette tiltaket trolig vil bli videreført utover 21. januar.

- Var nødt til å handle raskt

Kunnskapsminister Guri Melby sier til Dagbladet at tiltakene som regjeringen innførte 4. januar, kom fordi det var viktig å få kontroll på en økende smitte etter at folk hadde reist en del i jule- og nyttårshelga.

- Vi var nødt til å handle raskt da smitten økte.

Når det gjelder de sårbare barna, er det slik at elever med særlig behov skal ha tilbud om fysisk skole også når det er rødt tiltaksnivå, understreker Melby.

- Planlegger dere å videreføre anbefalingen utover 19. januar?

- Videre smitteverntiltak skal besluttes av regjeringen i løpet av helgen. Fordi vi ikke ønsker å sette inn flere tiltak enn strengt nødvendig vil eventuelle nye tiltak komme kort tid i forveien. Vi må ta hensyn til smittetrykket samtidig som vi skjermer de utsatte barna mest mulig.

- Hva tenker dere om det barneombudet beskriver og bekymrer seg for?

- Jeg deler bekymringen til barneombudet om at smitteverntiltakene kan komme til å gå på bekostning av kvaliteten på opplæringen og oppfølgingen av det psykososiale miljøet til barn og unge. Vi er derfor i tett dialog med kommunene og statsforvalterne (tidligere Fylkesmannen) om hvordan de best mulig følger opp de barna og ungdommene som trenger det. Samtidig må vi tenke på de medisinske konsekvensene når vi innfører eventuelle tiltak, sier Melby til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer