(Dagbladet): Butikksjef Ørjan Stendal (45) skrudde på lydopptakeren på mobiltelefonen da han skulle i møte med Jernia-toppen Audun Holt. I møtet ble Stendal presset til å signere sin egen oppsigelse, men da det ble klart for Jernias eierselskap hva lydopptaket dokumenterte, og at Dagbladet planla å publisere det, fikk Holt sparken.

I dag har støtterklæringene strømmet på hos Stendal og Jernias eierselskap har beklaget offentlig.

- Hadde ikke Stendal gjort opptak av møtet hadde verden sett helt annerledes ut for ham nå, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.

Før han hadde hørt opptaket avviste Holt at han hadde presset Stendal til å signere oppsigelsen.

Lagring er problemet Advokaten forteller at alle i utgangspunktet står fritt til å ta opp samtaler som de selv er en del av, men i det opptaket er gjort er det ikke alle som har lov til å lagre eller bruke et slikt opptak.

- Behandling av opptak av identifiserbare personer vil i utgangspunktet være underlagt personopplysningslovens strenge regler, sier Wessel-Aas.

I møte med sin arbeidsgiver var Stendal en privatperson. I slike situasjoner, som er personlige eller private, har du unntak fra personopplysningsloven. Det samme gjelder behandling i rent journalistisk øyemed, som her, i Dagbladets tilfelle.

- Men en arbeidsgiver kan ikke uten videre gjøre slike opptak av en ansatt og lagre det etterpå. For da er det ikke lenger et privat formål, sier Wessel-Aas.

En del tjenester, alt fra drosjebestilling til offentlige tjenester, gjør opptak av alle telefonsamtaler. Da advarer de på forhånd, og hvis du da ikke legger på eller aktivt gjør et valg for å unngå opptaket, så har du akseptert. Det er fordi disse ikke er til private formål og derfor krever samtykke.

Tillitsbrudd Hvis du som privatperson for eksempel gjør et opptak fra et møte med en NAV-konsulent, så kan du bruke dette opptaket senere for å dokumentere hva som ble uttalt i møtet.

- Å gjøre opptaket er uproblematisk og å bruke det videre i saksbehandlingen i den saken er også uproblematisk. Men det er ikke nødvendigvis greit å offentliggjøre det for hele verden på nettet. Det er i så fall en egen vurdering, sier Wessel-Aas.

Han sier at det kan være lurt å gjøre opptak i situasjoner der du føler at du er den svake part og du kanskje er alene, eller du tenker at her kan det skje ting som er greit å ha dokumentert.

- På den annen side så kan bruk av lydopptak i tide og utide bryte ned tilliten i visse forhold. Hvis man driver og tar opp samtaler hele tiden, så vil jo det ha en innflytelse på dialogen. Det er ikke sikkert det er like smart å gjøre det i alle sammenhenger, sier han.

Jon Wessel-Aas har medie- og personvern-rett som spesialfelt, og han er også advokat for Dagbladet.