Inntil 1945 het regionen Øst-Preussen og var en del av Tyskland. Nå heter regionen Kaliningrad og tilhører Russland.

Eksklaven ligger klemt mellom Litauen og Polen langs Østersjøen.

Da den russiske tsaren Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703, skulle den nye hovedstaden være Russlands vindu mot Vesten. Da Sovjetunionen tok kontroll over Kaliningrad, ble eksklaven et tungt militarisert kikkhull mot Europa - og ikke minst - Nato.

Nå kan den russiske regionen bli scene for Russlands neste trekk i den bitre konflikten med Nato.

Russland raser

Det er ventet at både Sverige og Finland vil søke Nato-medlemskap allerede neste uke.

Landene har i flere generasjoner vært nøytrale, men Russlands brutale invasjon av Ukraina har drevet den svenske statsministeren Magdalena Andersson og den finske statsministeren Sanna Marin inn i armene til den kollektive forsvarsalliansen.

- Vil ikke gjenta tabben

Russland reagerer kraftig på at de snart, sannsynligvis, vil dele ytterligere 1340 kilometer med grense til nok et Nato-land, og at Østersjøen nå får en ny flanke med Nato-medlemmer.

Hvis Finland og Sverige går inn i Nato, vil Russland komme med et svar av «både militærteknisk og annen art», advarer russiske myndigheter.

Dette kan de gjøre

Det kan bety flere ting, mener Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvarets høgskole.

- Totalt sett kan de svare med aggressiv politisk retorikk og trusler, propaganda og manipulasjon i sosiale medier, cyberangrep, militære styrkedemonstrasjoner og deployering av militære styrker og utstyr, sier han til Dagbladet.

En rekke finske nettsider er den siste tida blitt rammet av cyberangrep, og Russland har tidligere i Ukraina-krigens forløp, krenket både Sveriges og Finlands luftrom.

Ukrainsk seier:- Tror det er mulig

Finske myndigheter har sågar bedt befolkningen forberede seg på russiske cyberangrep i tida som kommer, ifølge den finske allmennkringkasteren YLE.

- Det absolutt verst tenkelige scenarioet vil være et angrep på mindre deler av Sverige eller Finland, men det er veldig lite sannsynlig, sier oberstløytnanten.

Han forteller at det er langt mer sannsynlig at Russland kan komme til å flytte tunge våpen og våpensystemer langs grensa til Finland eller til Kaliningrad.

- Nå har Russland, på grunn av krigen i Ukraina, et begrenset antall styrker å flytte fram. Derfor er et våpensystem som Iskander kanskje mest aktuelt, sier Karlsen.

- Rar trussel

Iskander er navnet på en type kortdistansemissiler som kan utstyres med kjernefysiske stridshoder. Det skal allerede være Iskander-missiler i Kaliningrad, men det er uklart hvor mange.

Et annet spørsmål er hvor mange flere de eventuelt kan flytte til Kaliningrad, ifølge Karlsen.

- De er jo i ferd med å skyte opp mye av ammunisjonen, så et spørsmål er jo hvor mange missiler de egentlig har, sier oberstløytnanten.

- Veldig dramatisk

Russlands tidligere statsminister og president Dmitrij Medvedev advarte i april om at det kan bli aktuelt å flytte atomvåpen til eksklaven, ifølge Reuters.

Medvedev er nå nestleder i Russlands nasjonale sikkerhet, men denne sabelraslingen forårsaket forvirring i Litauen.

- Russlands trussel framstår ganske rar all den tid vi vet at de har atomvåpen 100 kilometer unna den litauiske grensa. Atomvåpen har alltid vært plassert i Kaliningrad, sa forsvarsminister Arvydas Anušauskas til den litauiske allmennkringkasteren LRT.

- Vil ikke bety så mye

Skulle Russland flytte tyngre våpen, for eksempel flere Iskander-missiler eller andre våpensystemer, til Kaliningrad, tror ikke oberstløytnant Karlsen at det vil forrykke maktbalansen i regionen nevneverdig.

- Jeg mener dette i større grad er politisk signal enn en endring av det militære styrkeforholdet. Russland skyter langtrekkende missiler fra overflatefartøy og ubåter og tunge bombefly. De kan fort bevege seg og har lang rekkevidde. En av Iskander-missilene har en rekkevidde på anslagsvis 500 kilometer, men Russland har også andre missiler med rekkevidde på 2000 kilometer. Det vil derfor ikke bety så mye for styrkeforholdet at de flytter andre type missiler eller våpen til Kaliningrad, sier han.

Russisk bataljon knust

Den norske oberstløytnanten får støtte av den svenske analytikeren Hugo von Essen fra Utrikespolitiska Institutets østeuropeiske senter.

- Jeg tror de vil forsterke sin kapasitet med flere langdistanseraketter og militærøvelser i nærheten. De vil nok vise fra russisk side at de har vilje og kapasitet, sier von Essen til Dagbladet.

- Framskutt russisk base

I en årrekke har eksklaven vært militærstrategisk viktig for Russland og Sovjetunionen. Det har gitt den russiske marinen ytterligere en havn i Østersjøen, og eksklavens plassering har implisitt vært en trussel mot Baltikum.

Bare en 65 kilometer lang landkorridor - kjent som Suwalki-korridoren - forbinder Baltikum med allierte Nato-land.

- Fra Vesten har man sett på Kaliningrad som en framskutt russisk militærbase og en trussel mot innseiling i Østersjøen, mot Gotland og mot Suwalki-korridoren, som kan isolere Baltikum, hvis den blir lukket. Alt dette vil endre seg nå, sier oberstløytnant Karlsen om Sveriges og Finlands sannsynlige inntog i Nato.

Putin kan takke seg selv

- Suwalki-korridoren vil fortsatt stå der, men nå vil Nato dekke en større del av Østersjø-området, og da blir Kaliningrad i realiteten et mer isolert sted, legger han til.

Særlig et svensk Nato-medlemskap vil kunne føre til opprustning på Gotland i Østersjøen, forteller Karlsen.

- Samtidig vil man se mer øvingsaktivitet i Østersjø-området med USA, Storbritannia og Nato for øvrig, sier han.

I sum betyr det én ting:

- Det vil endre styrkeforholdet ytterligere i vår favør.