Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset

Kan være ti ganger verre

De reelle smittetallene i USA kan være mer enn ti ganger høyere enn rapportert, skriver legetidsskrift.

NB! STERKE INNTRYKK: Et sykehus i New York har sluppet fotografene inn på akuttmottaket. Video: AP Vis mer

Flere såkalte seroprevalensstudier, hvor forekomsten av antistoffer mot coronaviruset i en befolkningsgruppe er målt, antyder at antallet amerikanske covid-19-infeksjoner er mange ganger høyere enn det rapporterte antallet, som var nær 4 millioner per 23. juli.

Det framgår av en oversiktsartikkel i det anerkjente legetidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

BMJ-artikkelen tar for seg resultatene fra en studie utført av Centers for Disease Control and Prevention, publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

Forskerne gjorde antistoffmålinger på ulike steder i USA og konkluderte med at det er «sannsynlig at det er mer enn ti ganger flere SARS-CoV-2-infeksjoner enn antallet rapporterte covid-19 tilfeller».

Funnene kan forklares med personer som har hatt milde eller ingen sykdomstegn, eller syke som ikke har oppsøkt medisinsk behandling eller blitt testet.

Disse kan likevel ha bidratt til den pågående virusoverføringen i befolkningen.

Ikke flokkimmunitet

Studien testet gjenværende serumprøver fra to kommersielle laboratorier. Prøvene kom fra 16 025 mennesker i alle aldre, og var tatt fra 23. mars til 12. mai på ti geografiske steder i USA:

San Francisco Bay-området, Connecticut, Sør-Florida, Louisiana, T-banestasjonen Minneapolis-St. Paul-St. Cloud i Minnesota , Missouri, New York City T-baneområde, Philadelphia T-baneområde, Utah og vestlige Washington (delstaten).

Forskerne fant at seroprevalens viste seks ganger så mange infeksjoner som rapportert i Connecticut og 24 ganger så mange i Missouri.

CORONA: En covid-19-pasient blir bragt til behandling i New York i april i år. Foto: AFP/NTB Scanpix
CORONA: En covid-19-pasient blir bragt til behandling i New York i april i år. Foto: AFP/NTB Scanpix Vis mer

Likevel viste testingen bare tidligere covid-19-infeksjon hos 1 prosent av menneskene i San Francisco og rundt 6,9 prosent i New York City.

Funnene har fått to Harvard-professorer til å ytre at studien tar et oppgjør med idéen om at flokkimmunitet vil hindre spredningen av covid-19 i USA fordi seroprevalensen som ble funnet i studien, var langt under 60-70 prosent, som trengs for flokkimmunitet.

BMJ-artikkelen viser videre til to studier publisert i Morbidity and Mortality (MMWR) som så på lokal seroprevalensrate.

Bare halvparten husket

En dør-til-dør-studie i to fylker i Atlanta, Georgia fant anslagsvis 2,5 prosent seroprevalensrate for coronaviruset SARS-CoV-2-antistoffer.

Bare rundt halvparten av dem som testet seropositive husket at de hadde hatt en covid-19-liknende sykdom.

Liknende funn er gjort i Indiana.

Indiana, som har en befolkning på 6,73 millioner, ser ut til å være den eneste delstaten i USA som har utført en tilfeldig prøvestudie av befolkningen på et gitt tidspunkt.

Denne studien fant en seroprevalensrate på 2,8 prosent.

44 prosent av personene som testet positivt i den tilfeldige prøvestudien, sa imidlertid at de ikke hadde hatt noen symptomer i løpet av de to foregående ukene.

Med rundt 4 millioner bekreftede smittetilfeller i USA antyder de nye seroprevalensstudiene at det reelle smittetallet kan være på over 40 millioner.

- Betydelig underrapportering

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad avviser ikke at det kan være tilfelle.

- Seroprevalensstudier er viktige fordi de viser hvor stor andel av en befolkningsgruppe som har målbare antistoffer mot SARS-CoV-2 i sitt blodserum, og som man dermed med stor sannsynlighet kan si har gjennomgått covid-19. De fleste slike studier indikerer en betydelig underrapportering av covid-19, sier Helsedirektoratets mann og legger til:

- Om man tar utgangspunkt i den totale rapporterte dødeligheten i land med god oversikt over sine smittetilfeller, slik som Island, er det ikke urimelig å anta at 5-10 ganger flere personer har hatt covid-19 enn det som er rapportert globalt, sier Nakstad.

Han understreker at veien til flokkimmunitet - en situasjon der epidemien ebber ut fordi 60-70 prosent av befolkningen har så god immunitet at de ikke lenger kan bli smittet når de eksponeres for viruset - dessverre fortsatt er veldig lang.

- Ingen land i verden er i nærheten av å ha en flokkimmunitet av betydning i dag. Det er altså i hovedsak de smittebegrensende tiltakene som holder pandemien nede, også i USA, der man kanskje kan anta at rundt 10 prosent av befolkningen har immunitet mot SARS-CoV-2 per dags dato, sier Nakstad.

- Grundig feil

Lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken i Oslo mener forestillingen om at man ikke kunne stoppe coronaepidemien, men bare flate ut kurven slik at helsevesenet ikke skulle overbelastes, sto veldig sterkt hos Folkehelseinstituttet (FHI) tidlig i forløpet av epidemien.

- Jeg var skeptisk til dette helt fra starten av, og mente at vi burde gjøre alt vi kunne for å hindre spredningen av viruset. Grunnlaget for mitt standpunkt var at tallene fra Kina tydet på minst 4 prosents dødelighet, og Kina viste veldig tidlig at viruset lot seg stoppe. Jeg regnet ut at om vi skulle ha et antall som ikke overbelastet helsevesenet, ville det ta 30-50 år før befolkningen hadde oppnådd naturlig flokkimmunitet, sier Hasle.

Eksperten på infeksjonsmedisin vedgår at han tok feil når det gjelder dødeligheten, som man nå vet ligger i størrelsesorden 0,5 prosent av alle som får infeksjonen.

- FHI tok grundig feil når det gjaldt utsiktene til å oppnå naturlig flokkimmunitet, altså uten vaksine, sier han.

Folkehelseinstituttet opplyser Dagbladet om at de «dessverre ikke har kapasitet til å kommentere enkeltartikler».

ØKNING: På bare ett døgn er det registrert 1592 nye dødsfall som følge av coronaviruset i USA. Reporter: Christian Wehus. Video: Osceola County Police Vis mer

Usikkerhet

Hasle sier vi nå vet at det er få steder i verden som har mer enn 5 prosents antistoffprevalens i befolkningen, så vi må anta at det at epidemien mange steder er brakt under kontroll skyldes mottiltakene, ikke at det ikke lenger er mange nok i befolkningen som er mottakelige for smitte.

- Men det er noen usikkerhetsmomenter her. For det første vet vi ikke hvor stor andel av befolkningen som er mottakelige for covid-19-smitte. Det er ikke gitt at alle kan få en sykdom, selv om de ikke har hatt den fra før. Det er ikke bare antistoffer som beskytter, det er også noe som heter T-celleimmunitet, som kan beskytte mot smitte uten at man har sirkulerende antistoffer, påpeker han.

Videre trekker Hasle fram at rundt 30 prosent av alle tilfeller av vanlig forkjølelse skyldes andre typer coronavirus, og det kan tenkes at det fra før er en stor andel av befolkningen som har en kryssimmunitet som hjelper mot covid-19.

- Vi vet ikke hvorfor pandemien ser ut til å ha fått liten utbredelse i de fattige landene i Afrika. Men uansett, så vidt vi vet nå, er de fleste mennesker potensielle coronaofre, og vi er langt unna naturlig flokkimmunitet, sier Hasle.

Han mener covid-19 vil fortsette å være et problem inntil vi får en vaksine som blir allment tilgjengelig, sannsynligvis om tidligst to år.

- Kanskje vil man ikke klare å lage en god nok vaksine i det hele tatt, slik vi har sett med aids-epidemien, sier Hasle - som avslutter med et aldri så lite spark til Sverige:

- Det er en ørliten sjanse for at statsepidemiolog Anders Tegnell får rett til slutt, men så langt må vi konkludere med at Sverige gamblet og tapte i denne saken.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!