Fremmede arter

Kanadagåsa:
- Blir ikke kvitt den

Den fremmede gåsa er blant verstingene i norsk natur, men har kommet for å bli, mener biolog.

DEN STØRSTE: Kanadagåsa Branta canadensis kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble innført i Norge i 1936. Siden har den spredt seg i norsk natur - både naturlig og med menneskelig hjelp. Det er den største gåsearten i Europa, ifølge Artsdatabanken. Foto: TashaBubo / Shutterstock / NTB
DEN STØRSTE: Kanadagåsa Branta canadensis kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble innført i Norge i 1936. Siden har den spredt seg i norsk natur - både naturlig og med menneskelig hjelp. Det er den største gåsearten i Europa, ifølge Artsdatabanken. Foto: TashaBubo / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Kanadagåsa ble først satt ut i norsk natur like før siste verdenskrig (1936). Siden har den fått godt fotfeste, og finnes i dag over store deler av Sør- og Midt-Norge.

Som navnet tilsier, kommer Kanadagåsa fra Canada, men hekker også naturlig i nordlige deler av USA.

Både i Norge og resten av verden regnes fremmede arter som en trussel mot naturmangfoldet.

Kanadagåsa er intet unntak. I Artsdatabankens Fremmedartsliste er den rangert som en av «verstingene», sammen med blant annet mink og kongekrabbe.

- Oppsiktsvekkende

- Man blir ikke kvitt den, sier biolog Viggo Ree til Dagbladet.

Han hevder «den er kommet for å bli», og mener forvaltningen er klar over dette.

Ree forteller at det har gått så langt at Birdlife Norge - tidligere Norsk Ornitologisk Forening Oslo og Akershus - under et årsmøte ei tid tilbake, «vedtok at de ville ha arten utryddet i Norge».

- Det er ganske oppsiktsvekkende når en fugleforening vedtar noe slikt, hevder Ree.

Ifølge Artsdatabanken er kanadagåsa den fremmede fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger på både miljø og økonomi.

Satt ut kanadagjess

Ree var selv til stede da seks kanadagjess ble satt ut i Bogstadvannet i Oslo seint på 90-tallet.

- Tre hanner og tre hunner ble kjøpt fra Sverige i 1973, og satt ut av Oslo kommune i 1974. Det var jeg som ringmerket de seks gjessene, forklarer han.

Den gang jobbet han hos Zoologisk museum i Oslo, og ble leid inn som ringmerker av skogsfullmektig Josef Monsrud i Oslo kommunale skogvesen.

Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par.

Dreper andre fugler

Ifølge Artsdatabanken er kanadagjess aggressive i hekkeperioden, og konkurrerer med stedegne arter både om plass og næring. Den er observert å drepe både unge og vokse siv- og sothøner, samt fortrenge svaner og andre gjess.

Den anses også som en potensiell trussel mot andre gåsearter gjennom hybridisering og introgressjon.

TEST: Dagbladet er på plass i Stavanger for å teste om måkene liker croissant eller pommes frites best. Reporter: Matias Grinde. Foto: Shad Madian. Klipp: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer

Spredningsmulighetene for stedegne sykdommer og parasitter øker dessuten jo tettere fuglene lever.

I ettertid har man kommet fram til at «all innførsel av fremmede organismer kan være skadelig», forklarer Ree.

- Få jakter den

Det som er litt merkelig, ifølge biologen, er at få jegere jakter på den - dette til tross for at kanadagjess opprinnelig ble innført og satt ut til jaktformål.

Han sier «det kunne vært skutt mye mer»;

- Det oppfordres til høstjakt på kanadagjess, men det er ikke så attraktivt for norske jegere å jakte på den. Det jaktes mer på grågås, sier han.

Det samme gjelder villminken, som har endt opp i norsk natur som følge av landbruksinteresse. Etter at mink ble brakt til norske farmer fra Nord-Amerika på 1920-tallet, og deretter rømte eller ble sluppet fri, har den blitt «en pest og en plage i naturen», mener Ree.

«Verstingene»

- I Fremmedartlista for 2018 er det 133 arter som har blitt vurdert å ha svært høy risiko. Disse kan kalles verstingene, sier Jørgen Rosvold, forskningssjef i Terrestrisk naturmangfold ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) til Dagbladet.

Blant disse er det likevel noen som er «de verste blant verstingene», forklarer han.

53 arter er vurdert å ha både stort spredningspotensial og stor effekt på de stedegne artene og naturen i Norge. Blant disse er det enkelte som er vurdert til å ha potensielt stor effekt på spesielt truede arter eller truede naturtyper, forklarer Rosvold.

- Her finner vi for eksempel signalkreps, kanadagås, japansk drivtang, sitkagran, kongekrabbe og mink. Det er en stadig tilførsel av fremmede arter til Norge, så problemet antas å øke framover, sier han.

Fra Nord-Amerika

I den nye norske Fremmedartlista som skal legges fram i 2023 er over 2600 fremmede arter risikovurdert. Blant dem er hvithalehjorten - Odocoileus virginianus - som i likhet med både villmink og kanadagås opprinnelig kommer fra Nord-Amerika.

Også et stort antall insekter, sopper, fugler og fisker skal risikovurderes, ifølge Artsdatabanken.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer