Kanaler for latskap

På en gjennomsnittlig kveld i Norge sitter flest mennesker og ser på TV klokka 21.15. Da er nesten 40 prosent av befolkningen plassert foran TV-apparatet. Det kan selvsagt være til hygge og informasjon, men det kan også være livsledens daglige høydepunkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Livslede blir ofte omtalt med ord som lathet og dovenskap, eller forfengelighet. Langt opp i vårt eget århundre ble lathet først og fremst forstått i forhold til arbeid, det var syndig å ligge og dra seg om morgenen.

Nå synes livslede å være et bedre ord enn lathet. Lede blir i dag gjerne forbundet med to av de mest framtredende trekkene i samfunnet: massemediene og masseforbruket. TV-apparatet og kjøpesentrene.

Fordummende lathet

Psykologen Birgit Peterson sier til Information at sterke krefter i samfunnet har en interesse i å fastholde folk i en fordummende lathet. Med andre ord at det i folks lede kan ligge økonomiske gevinster. Når kjøpesentrene ikke vil ha politikk inn på sine områder, kan det være et talende eksempel:

Intet skal få tanken bort fra forbruket. Intet skal få distrahere forbrukstrangen.

TV-kanalene

TV-tittingens bidrag til livslede kan utvilsomt diskuteres, og en bør være varsom med å sette likhetstegn mellom TV-titting og livslede. Likevel kan det ikke være tvil om at det er en sammenheng - at TV-flimmerets tiltakende valgmuligheter stiller mottakeren overfor valg av en annen karakter enn det å finne den rette kanalen.

Å angripe TV-kanalenes innhold er trolig som å rope hallo til en fjellvegg; akkurat som ekkoet slår tilbake, kan TV-flimmeret ses på som et speilbilde av samfunnet rundt.

De store TV-kanalene synes imidlertid å bli mer og mer like i sitt utbud i beste sendetid, og det tyder på at de har funnet en medisin som får oss til å bli sittende, det som skiller er smaken av medisinen snarere enn virkningen. Det betyr igjen at TV-mediet styrer mot en konsensus, samstemthet, som i neste omgang kan påvirke seeren:

I hvilken grad får massekonsumet oss til å tenke mer og mer likt? Bli mer og mer like?

Likegyldighet

Flere av forskerne som er spurt om hvordan de oppfatter lathet i dag, svarer i retning av det å flyte med strømmen og unnlate å ta stilling.

Likegyldigheten er livsledens følgesvenn, og vi har vel alle erfart at en distraksjon kan være god å ha når det er noe vi ikke vil ta stilling til eller ikke vil forholde oss til.

I dag er det større muligheter til å tjene penger på distraksjon enn noen gang tidligere, og motgiften nytter det neppe å plassere i TV-redaksjonene, den burde det være en soleklar oppgave for skole og foreldre å ta seg av. Det er der en må begynne. I tidligere tider lærte barn seg hurtig kunsten å skaffe seg mat for å overleve, i dag kan det med fordel legges tilsvarende vekt på det å forholde seg til tingene og bildene. Det krever læring.

Tidsbruk

I sin artikkel om denne dødssynden vier New Scientist mest oppmerksomhet til spørsmålet om hvordan vi bruker tida. Bakgrunn i de samme helsetallene fra Storbritannia som vi nå finner i Norge. Jaget etter å spare - eller etter å vinne - tid er det man skal være mest oppmerksomme på; det kan godt bli slik at maskinene som sparer oss for unødig energi i neste omgang blir de som forkorter våre liv.

I England har man regnet ut at bruken av mobiltelefon sparer den gjennomsnittlige innbyggeren en spasertur på ca. 16 km pr. år, fordi de ikke lenger bør bevege seg for å finne en telefonboks.

Og sånn kan vi ta for oss område etter område.

En rekke filosofer har sagt at de tenkte best mens de gikk, blant dem Friedrich Nietzsche, som var opptatt av tankegang , mens Søren Kierkegaard sa at «tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går mine beste tanker, og jeg kjenner ikke den tanken så tung at man ikke kan gå fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok...».