Kanarifuglens død, lesernes brød

«Den tause revolusjonen» og «Karaokekapitalismen» er boktitler i ei tid som visstnok står i individualismens tegn. Uff da! eller jippi! Lever vi i ei god tid, som det heter?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JONAS RIDDERSTRÅLE

og Kjell A. Nordström er forfatterne bak «Karaokekapitalismen». Boka handler ikke om musikk, men om individets muligheter til å hevde seg blant alle de andre individene i samfunnet. Når mange har like muligheter, blir det også mange like individer, hevder de to svenske forfatterne. Det nytter ikke å slå seg til ro med å være en blek kopi, kampvilje må til for å lære å konkurrere på kompetanse og bli en god og strålende versjon av seg selv.

- JEG ER IKKE HELDIG,

jeg er bevisst. Han var 24 år og drakk øl på Kunstnernes Hus. Livet hadde fart vel med gutten som stort sett oppnådde det han ville. Han var lei av å høre at han hadde vært heldig. - Jeg setter meg mål og gjennomfører dem. Samme hva det koster. Derfor lykkes jeg. Det er ikke hell, det er bevisst, hardt arbeid, sa han. Gutten av sin tid. Helt uten å ha lest «Karaokekapitalismen».

Nordström mener det sosialdemokratiske etterkrigssamfunnet fjernet det personlige ansvar. - Individualismen - som er tidas isme - fører til mer personlig ansvar. Det gir verdiskaping, som også skaper forutsetninger for bedre velferd, sa han i et intervju med Dagbladet i forbindelse med boklanseringen i vinter.

- HUN FANGET TIDSÅNDEN,

sies det om Noreena Hertz. Den britiske økonomen og journalisten skriver i «Den tause revolusjonen» om karene som tidlig brøt ut av karaokekoret. Om folkemassene som demonstrerer mot det disse karene og deres store internasjonale firmaer gjennomfører. Og om den fare de utsetter demokratiet for. Hertz' suksess vitner om at heller ikke hun er den største karaokesangeren, men derimot står godt på egne bein, med hodet fylt av selvstendige tanker. Individualist? Sikkert. Samtidig lytter hun nok til egne oppfordringer til kamp for mer rettferdighet og et reelt demokrati.

IFØLGE BILLEDKUNSTNEREN

og forfatteren Kurt Vonnegut har kunstneren samme betydning i samfunnet som kanarifuglen som ble tatt med inn i kullgruvene. Kanarifuglens død var varsel om farlige gasser. Derfor: Noen skjønnlitterære eksempler vitner kanskje om at vi er på vei bort fra den nevnte individualismen. Jette A. Kaarsbøls debutroman, «Den lukkede bog», er en historisk og bredt anlagt episk fortelling som har fått stor oppmerksomhet i Danmark. Svenskene nyter sin første innvandrerroman, med Jonas Hassen Khemiris «Ett öga rött». Her hjemme er Roy Jacobsens «nye» sagaroman «Frost», Mattis Øybøs «Alle ting skinner» og Per Pettersons «Ut og stjæle hester» romaner der handlingen kretser rundt noe mer enn hovedpersonens navle. Og gode tegn på at tida faktisk stadig går framover.