SKALLET: Presidentkandidaten Jovenel Moise, fra Parti Haïtien Tèt Kale, snakker under en pressekonferanse 22. oktober 2015. Foto: AFP PHOTO/HECTOR RETAMAL
SKALLET: Presidentkandidaten Jovenel Moise, fra Parti Haïtien Tèt Kale, snakker under en pressekonferanse 22. oktober 2015. Foto: AFP PHOTO/HECTOR RETAMALVis mer

Kandidat fra «De skalledes parti» kan bli president på Haiti

54 presidentkandidater og et nesten tre måneder langt valg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Når befolkningen på den karibiske øya Haiti i disse dager går til valgurnene for å velge en ny president, er det nok av valgmuligheter: 54 kandidater kjemper om makten. 

- Det er så mange kandidater at det er umulig å fokusere på valget og se om noen av politikerne har gode poenger. Akkurat nå gir hele denne greia meg hodepine, sa sekretæren Germithe Merzilus til The Guardian da de var på Haiti og intervjuet folk.

Valg bak papplater Valget begynte i begynnelsen av oktober, og skal avsluttes med en «finalerunde» 27. desember. Resultatet fra presidentvalgets «semifinale», som var 25. oktober, skal offentliggjøres onsdag denne uka. Ingvill Ceide er daglig leder i hjelpeorganisasjonen Prosjekt Haiti, og forteller at det har vært mange utfordringer knyttet til dette valget, selv om det har vært relativt fredelig. Blant annet meldes det om omfattende valgjuks, der stemmer enten blir «kjøpt og betalt» eller at de samme personene stemmer flere ganger. I tillegg er det utfordringer knyttet til valglokalene.

- Valget, som skal være anonymt, foregår bak improviserte papplater som overhodet ikke skjuler hva du holder på med. De ulike politiske partiene får utdelt et vist antall «mandatairs sertifikat». Mange av de som skal stemme er analfabet, og meningen er da at de skal få hjelp fra de med slike sertifikater, så de kan stemme på korrekt person, forteller Ceide til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hender likevel ofte at de som skal hjelpe velgerne, i virkeligheten lurer dem til å stemme på noen andre kandidater.

Totalt tre måneders valg Det er en utfordrende oppgave å organisere valget på Haiti, som er det fattigste landet i Amerika. Mange deler av landet ligger langt unna hovedstaden Port-au-Prince, og er i tillegg dårlig tilgjengelig med moderne fremkomstmidler.

Med 54 kandidater er det minimal sannsynlighet for at noen av dem får mer enn 50 prosents oppslutning før «finalerunden» i desember. De mange lokalvalgene og lovgivende valgene har bidratt til at valgsesongen trekker ut i tid.

Likevel er tre presidentkandidater tydelige favoritter, i landet som sliter med velgerapati; Jovenel Moise, Jude Célestin og Moise Jean Charles.

- Det er foreløpig uklart hvem som kommer til å vinne valget, men Jovenel Moise, fra Parti Haïtien Tèt Kale, har nok en fordel i og med at han bruke ressursene som finnes i Martellys parti. Da kan han få en del støtte fra dem, for de har vunnet et presidentvalg før, sier Lars Leer, førsteamanuensis ved HIHM, til Dagbladet.

Moise ønsker å legge vekt på tiltak som å styrke lokalt entreprenørskap, utdannings- og turistsektoren på Haiti, samt å skape et mer profesjonelt militære og politistyrke på Haiti. I forbindelse med valgkampen har Martelly blitt anklaget for å bruke Moise som en marionette.

De skalledes parti Partiet Moise er en del av, Parti Haïtien Tèt Kale, har et navn som direkte oversatt betyr «Det haitiske parti for skallede». Partiet har blant annet blitt kjent for å ha tatt navnet sitt fra president Martellys blanke skalp.

VALGDAGEN: To personer går ned en gate søndag 25. oktober, etter at stemmelokalene for presidentvalget har stengt. Resultatet av denne valgrunden blir ikke kjent før på onsdag denne uken. Etter dét skal lokalvalg og lovgivende valg foregå, helt frem til slutten av desember, helt til «finalerunden» i presidentvalget. Foto: AP Photo/Ricardo Arduengo
VALGDAGEN: To personer går ned en gate søndag 25. oktober, etter at stemmelokalene for presidentvalget har stengt. Resultatet av denne valgrunden blir ikke kjent før på onsdag denne uken. Etter dét skal lokalvalg og lovgivende valg foregå, helt frem til slutten av desember, helt til «finalerunden» i presidentvalget. Foto: AP Photo/Ricardo Arduengo Vis mer

Jørgen Sørlie Yri, universitetslektor ved Det humanistiske fakultet på NTNU, forteller at han i utgangspunktet ikke hadde særlig store forhåpninger til hva president Martelly skulle greie å utrette da han ble valgt inn. Blant annet har det vist seg å være vanskelig å få bukt med korrupsjonen på Haiti.

- Selv om Martelly lovet å være bedre enn sine forgjengere, har han møtt anklager om at han har blitt en del av det systemet han gikk til valg mot, sier Yri til Dagbladet.

Styrte uten parlamentets støtte BBC skrev i januar at Martelly egentlig skulle ha utlyst nye valg for tre år siden.

- Han styrer uten støtte fra parlamentet. Deres periode gikk ut i januar, så dermed har han ikke noen med seg til å styre valget. Det er neppe Martellys feil alene, men det haster å gjennomføre valgene, sier Yri til Dagbladet.

Yri understreker at Martelly ikke er en diktator, men at manglende infrastruktur og ressurser er to av grunnene til at det har tatt så lang tid å arrangere nye valg. Til tross for at Haiti opp igjennom har hatt flere titalls ulike grunnlover, har ikke Martelly gått inn for å endre den nåværende grunnloven. Derfor skal han ikke stille til valg på nytt, fordi det er grunnlovsstridig.   

- I diskusjonen om hva han har utrettet som president, er det et tankekors hvordan han ble valgt inn, sier Yri til Dagbladet.

Da Martelly og Célestin i forrige valg fikk akkurat samme oppslutning i valgets «semifinale», var det umulig å avgjøre hvem som skulle gå videre. Martellys støttespillere sørget ifølge The Guardian for at han ble valgt ut til «finalerunden», og det sies at USA var blant disse støttespillerne. Kun 25 prosent av landets stemmeberettigede brukte stemmeretten i 2010, og det omtales som positivt at valget denne gang har sies å ha hatt 29 - 32 prosents oppslutning.

- Bedre tider er mulig Yri sier han tror at Haiti har hatt noe fremgang siden jordskjelvet i 2010, og henviser til det han så i løpet av Haiti-besøk i mars 2015.

- Det var betydelig flere nye bygg i Port-au-Prince. Jeg så noen husprosjekter, og at folk malte og fikset gatene. Jeg tolker det som gode tegn i en vanskelig tid for landet. Man ville nok ikke prioritert det å legge asfalt om folk ikke hadde mat. Samtidig er det stadig titusener av mennesker som bor i teltleirene som har stått siden jordskjelvet, så en ny president vil få hendene fulle, sier Yri til Dagbladet.

Også Leer advarer mot å ty til elendighetsbeskrivelser av Haiti, som er relativt vanlige i mediene.

- Haitianerne prøver å få til noe, og man må ikke forhåndsdømme dem. Foreløpig er det et godt tegn at valget har foregått relativt fredlig, men valget til najonalforsamlingen 9. august ble avbrutt på grunn av vold og uro. Situasjonen er elendig, men også Haitis politikere vet at man ikke kan overleve på utenlandsk støtte videre. Det vil ta tid å bygge opp et eget system, slik Haiti gjør nå, så man må se det i et langsiktig perspektiv, sier Leer til Dagbladet.

MANGE MULIGHETER: En velger stemmer ved College Mixte des Cadres Evangeliques i Port-au-Prince 25. oktober. Ingvill Ceide i Prosjekt Haiti forteller at de provisoriske valgbodene (hvit papp til venstre i bildet) ikke sikrer velgerne den påkrevde anonymiteten. Foto: AFP PHOTO/MICHEL JEAN PIERRE
MANGE MULIGHETER: En velger stemmer ved College Mixte des Cadres Evangeliques i Port-au-Prince 25. oktober. Ingvill Ceide i Prosjekt Haiti forteller at de provisoriske valgbodene (hvit papp til venstre i bildet) ikke sikrer velgerne den påkrevde anonymiteten. Foto: AFP PHOTO/MICHEL JEAN PIERRE Vis mer

Haiti mottar pengestøtte fra flere hold, blant annet USA, men også Norge. Leer håper nå at det økte engasjementet for Haitis fremtid, der flere organisasjoner og land er involvert, vil gjøre at landet i større grad får til permanente løsninger, men også får muligheten til en større grad av selvstyre.

Første frie slaverepublikk Haitis fortid har verken vært spesielt demokratisk eller fredelig. Republikken, som ble grunnlagt i 1804 etter det første suksessfulle slaveopprøret i en koloni grunnlagt av europeere, har blant annet slitt med korrupsjon, folkemord, manglende helsetjenester og et jordskjelv som rammet landet i 2010.

Det var spanjolene som først grunnla en koloni på den karibiske øya, og innen 50 år etter ankomsten var øyas urinnvånere døde som følge av sykdommer og hardt slavearbeid. Senere overtok franske kolonister Haiti, og startet en sukkerrørsindustri som blir sagt å ha gjort Frankrikes konge - deriblant «Solkongen» Louis XIV - så rik at han kunne få Versailles bygget. Slavehandelen var også omfattende på øya. Det er kun noen måneder siden Frankrikes president, François Hollande, lovet å nedbetale Frankrikes «moralske gjeld» til Haiti. I dag lever 25 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom på 1,25 dollar per dag, og over 50 prosent i fattigdom på 2,5 dollar per dag. Totalt lever altså tre av fire haitiere i fattigdom. 

AMERIKANSK STØTTE: John Kerry, fotografert sammen med Haitis president, Michel Martelly og Evans Paul, som er Haitis statsminister. John Kerry var på Haiti i forbindelse med et møte i presidentpalasset i Port-au-Prince. Besøket var også ment å vise amerikansk støtte til Haitis presidentvalg, i håp om å sikre en fredelig prosess. Foto: NTB SCANPIX.
AMERIKANSK STØTTE: John Kerry, fotografert sammen med Haitis president, Michel Martelly og Evans Paul, som er Haitis statsminister. John Kerry var på Haiti i forbindelse med et møte i presidentpalasset i Port-au-Prince. Besøket var også ment å vise amerikansk støtte til Haitis presidentvalg, i håp om å sikre en fredelig prosess. Foto: NTB SCANPIX. Vis mer