FUNNET FIENDEN:  Initiativtager Bjørn Winter, preparant ved Naturhistorisk museum i Oslo, har sammen med zoologene Torfinn Ørmen og Petter Bøckman, påvist at brunskogsneglen blir drept av leopardsneglen, også kalt boakjølsneglen. Her har Winter en bitende leopardsnegl på hånda. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
FUNNET FIENDEN: Initiativtager Bjørn Winter, preparant ved Naturhistorisk museum i Oslo, har sammen med zoologene Torfinn Ørmen og Petter Bøckman, påvist at brunskogsneglen blir drept av leopardsneglen, også kalt boakjølsneglen. Her har Winter en bitende leopardsnegl på hånda. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Kannibalsnegle biter ihjel «mordersneglene» i hagen

Forskere varsler om ekstrem sneglesommer etter mild vinter. Nå advarer de mot å drepe alle sneglene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Årets milde vinter har betraktelig økt sjansen for at flere av den irriterende brunskogsnegla, eller mordersnegla som den ofte blir kalt, har overlevd.

Hvert år plager den hageeiere langs kysten fra Oslo til Troms ved å opptre i svært tette populasjoner. Stadig oftere gjør den også skade på dyrkede områder. 

Sneglehorder
Allerede nå har professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og forsker ved Bioforsk Plantehelse, Arild Andersen, fått tilbakemedlinger om at folk har mye snegler i hagen. 

- Jeg er redd for at det blir mer snegler i år enn i fjor på grunn  av mildværet. Det største problemet er at det blir så mange av dem. De kommer stadig til nye områder, sier han. 

Også forsker Solveig Haukeland ved Bioforsk mener sneglene har kommet for å bli. Hun frykter at denne sommeren blir et godt år for sneglene. 

SKADEDYR:  Brunskogsneglen ble først sett i Norge i 1988, og har siden da spredd seg langs hele kysten opp til Troms. Forskerne mener det ble fraktet hit av mennesker gjennom hagehandelindustrien, og at den ellers ville brukt tusenvis av år dersom den skulle funnet veien sjøl. Det er ukjent hvordan den påvirker den norske naturen, men snegleentusiast Bjørn Winter har påvist at sneglen blir drept av leopardsneglen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SKADEDYR: Brunskogsneglen ble først sett i Norge i 1988, og har siden da spredd seg langs hele kysten opp til Troms. Forskerne mener det ble fraktet hit av mennesker gjennom hagehandelindustrien, og at den ellers ville brukt tusenvis av år dersom den skulle funnet veien sjøl. Det er ukjent hvordan den påvirker den norske naturen, men snegleentusiast Bjørn Winter har påvist at sneglen blir drept av leopardsneglen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Vi har allerede blitt innvadert av brunskogsneglen, og nå jobber vi med å finne ut hva konsekvensene av dette, det vet vi ikke noe om, sier hun. 

Nådeløs fiende Snegleenusiast Bjørn Winter har sammen med zoologene Torfinn Ørmen og Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum i Oslo, påvist at brunskogsneglen blir drept av leopardsneglen, også kalt boakjølsneglen, en art som ikke ødelegger hagen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Winter har lenge hatt en teori om dette, og etter initiativ fra ham, publiserte de, som de første i verden, en artikkel i fagbladet «Fauna» i fjor, hvor de redegjorde for at leopardsneglen i ni av ti tilfeller angriper og dreper den brune.

- Vi har hørt flere eksempler på folk som over år har vært plaget med brunskogsneglen, og som ble kvitt denne etter at de sluttet å drepe leopardsneglen, sier han.

SNEGLESOMMER:  Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og forsker ved Bioforsk Plantehelse, Arild Andersen, tror det vil bli mange flere snegler i sommer enn i fjor. Dette fordi det har vært en mild og sneilefin vinter. Foto: Bioforsk
SNEGLESOMMER: Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og forsker ved Bioforsk Plantehelse, Arild Andersen, tror det vil bli mange flere snegler i sommer enn i fjor. Dette fordi det har vært en mild og sneilefin vinter. Foto: Bioforsk Vis mer

Nå har de tre høstet stor anerkjennelse, blant annet hos den tyske snegleforeningen. Winter har også, som den første, funnet at leopardsneglen har en stor tann i underkjeven, som den bruker til å bite og skjære hull på andre. 

Stadig mer norsktilpasset Fordi leopardsneglen er kannibal og dreper sine egne, vil aldri populasjonen bli like stor som brunskogsneglpopulasjonen på et sted.  

- Brunskogsneglene er tvekjønnede, og etter parring legger begge to minst 400 egg. Mens den blir kjønnsmoden i løpet av sitt første år bruker leopardsneglen to år på å bli kjønnsmoden og legger bare 100. Dersom folk dreper leopardsneglen får den aldri bygd seg opp slik at arten kan nedkjempe den brune, sier Winter. 

Zoolog og medforsker Ørmen er bekymret for at brunsneglen parrer seg med den norske, svarte skogssneglen, og at avkommene vil være enda bedre tilpasset det norske klimaet. 

SKOGBRUNSNEGLEN:   Den brune sneglen blir kjønnsmoden sitt første leveår og etter parring legger begge parter rundt 400 egg. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SKOGBRUNSNEGLEN: Den brune sneglen blir kjønnsmoden sitt første leveår og etter parring legger begge parter rundt 400 egg. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Brunskogsneglen kommer opprinnelig fra tørre områder i Spania og Sør-Frankrike hvor den legger svært mange egg fordi sjansen for at de skal tørke ut er stor. Her regner det mer, og derfor unngår den det problemet, sier han, og fortsetter:
 
- Arten er et skadedyr på hele kontinentet. 

Innført med varehandel Brunskogsneglen ble først sett i Norge i 1998, og det er antatt at den har blitt fraktet med planter ved transport mellom land. Dersom arten skulle kommet til Norge uten menneskelig hjelp, ville den brukt tusenvis av år, mener forsker Arild Andersen.

Bioforsk anbefaler folk å ta vare på leopardsneglen for å få ned antallet brunskogsnegl i hagen. Det finnes også planter som får brunskogsneglen til å snu

 -Vi går ikke så langt at vi anbefaler å sette dem ut siden det er en utenlandsk art, som kom til Norge for 150 år siden. I Norge er det bare Winter og hans gruppe som gjør forskning på leopardsneglen. 

Det er ukjent hvordan arten påvirker den norske naturen og om den ødelegger økosystemet, slik som kongekrabben gjør. 

- Ingen har regnet ut hvor mye disse sneglene ødelegger for hvert år. I dyrka areal er den ikke et stort problem i dag, men den er i ferd med å spre seg innover i landet. De er et større problem i private hager fordi mange synes de er ekle og klissete. 

- Det blir gjort forbausende lite forskning på sneglene, selv om de er et stort problem i Europa. Det er nok av forskere som har lyst dersom de får penger til prosjekter, sier Andersen.
- Sneglesommer En av nordens mest annerkjente snegleeksperter, Ted von Proschwitz ved Göteborgs Naturhistoriska Museum i Sverige, er ikke kjent med opplysningen om at leopardsneglen spiser brunskogsneglen, men mener dette er «veldig interessant».

- Jeg tror det blir en sneglesommer, jeg har allerde sett mange brunskogsnegler, sier han.

KANIBAL:  Leopardsneglen dreper ikke bare brunskogsneglen med sin unike tann, den tar også egne. Derfor vil ikke denne snegletypen innvadere hagen din i like stor grad. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
KANIBAL: Leopardsneglen dreper ikke bare brunskogsneglen med sin unike tann, den tar også egne. Derfor vil ikke denne snegletypen innvadere hagen din i like stor grad. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer