Kanoner i nord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kristin Halvorsen utenrikspolitiske tale på Utenrikspolitisk institutt forleden var hennes «bud på hva en rødgrønn utenrikspolitikk bør inneholde». Selve programerklæringen var at norsk utenrikspolitikk skal være et redskap for å «forsvare klassiske norske egeninteresser» samtidig som internasjonal solidaritet også vektlegges. Halvorsen varslet enighet de tre partiene imellom om å sette nordområdene øverst på den utenrikspolitiske dagsorden.

For SV er det nytt at nordområdene får første prioritet i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dagbladet har i en serie kommentarer og på denne plass tidligere rettet kritikk mot regjeringen for å ha hatt for lite oppmerksomhet og kreativitet rettet mot nordområdene. Varselet om at en eventuell rødgrønn regjering vil gi nordområdene større vekt, betrakter vi som positivt.

Våre betenkeligheter gjelder at Halvorsen kan forstås som at noe av vår suverenitetshevdelse i nordområdene vil komme til uttrykk i form av militært nærvær. Vi er i tilfelle svært skeptiske til at fregatter skal settes inn for å markere internasjonalt omstridte norske standpunkter. Halvorsen er klar over at flere av Norges standpunkter ikke støttes av noen andre stater. Hun understreker at en ny regjering vil arbeide hardt for å overbevise andre nasjoner om både legitimiteten og nytteverdien av at Norge utøver suverenitet. Det er bra, men enhver handling som kan tolkes som om Norge forsøker å tvinge en slik forståelse fram med militære midler, vil være en katastrofe. For det første har ikke Norge alene slike militære midler. For det andre er småstatens interesse at verden fjerner seg lengst mulig bort fra prinsippet om at makt er rett i internasjonal politikk, og erstatter det med en internasjonal rettsstat der konflikter løses med argumenter og bevis i domstoler.

Den utenrikspolitiske dreiningen som president George Bush har gjennomført i USA, er i virkeligheten et massivt kanonbåtdiplomati der den nasjonale egeninteresse er den styrende kraft. Vi velger å tro at en rødgrønn regjering ikke har planer om å utvikle sin egen variant i nord, men at norsk suverenitetshevdelse også der vil handle om sivil virksomhet og ikke militær konfrontasjon.