Kanontall til alle

Haudemann-Andersen-effekten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BANKENfor de rikeste kommer snart. Kaupthing-sjef Jan Petter Sissener er satt på saken. Kaupthing er Islands største bank. Megler Sissener skal bygge opp en norsk filial av banken som har 330 milliarder i forvaltningskapital. Det finnes slike nisjebanker, skreddersydd til å sørve de aller rikeste. Som da kyprioten John Fredriksen plutselig ble verdens største i oppdrettsfisk og sikkert kunne trenge en smidig banktjeneste som overfører penger raskt, ubyråkratisk og på en måte som for alt jeg vet ikke faller like ubesværet for min filialansatte finansrådgiver på Røa.

OM SLIKT leser jeg i Dagens Næringsliv som på midten av 80-tallet ble symbolet på det nye pengesamfunnet. Plutselig sto de fram på stripe, de nye kjendisene. Til å begynne med ganske hjelpeløst presentert med navn og formue. Litt klønete, med stive smil ved siden av bikkja eller Porschen. Men raskt tok de profesjonelt over. Vi fikk den nye usentimentale sosiolekten der slakting, raiding, emisjon, holding og hegdefonds, renteportefølje og ikke minst rekordoverskudd gjelder for den som vil beskrive vår velstand. Plutselig var næringslivets rikeste våre folkekjære helter. De arrangerer riktig nok sine treff bak høye hekker, men med pressen pesende ved porten. Nå stopper de og smiler, de vinker, de viser fram Chanel-veska og Petter Stordalen slår stiften. Men så vet også selv små barn at mobilgründer Idar Vollvik fikk 700 millioner for Chess i fjor.

JEG MINNER om det fordi vi har lagt den første agurk-uka bak oss. Den var i generasjoner viet fortidas fornemste kjendiser i det de brøt opp fra Nationaltheatret for å medvirke i en spillefilm med musikk av Egil Monn-Iversen, i noen ferieuker. En sommerfilm i skjærgården på Tjøme, kanskje, med sjø og søte piker i badedrakt. I dag er skuespillerne redusert til statister rundt de største aktørene på børsen. Nå freser mediene i helikopter for n\'te gang så lavt over Blindleia at neste dag kan vi igjen se oversiktsbildene over hvem som har betalt hva for de feiteste sommerhusene på Sørlandets Bygdøy. Stats- eller privateide konserndirektører spiller heller ingen rolle lenger. Det er samme dresskoden, nettverksjobbinga og etterlønna. Eller som Dagens Næringsliv siterte SSB da sommerferien hadde virket knapt ei uke: «3000 tjener over fem mill. En tredobling på under ti år.» Behøver jeg si at under tittelen smilte eiendomsutvikler Tore Lie ved siden av sin sølvgrå Porsche til 4,4 millioner? Behøver jeg si at Lie er bosatt i Blindleia om sommeren?

DA RIKINGENE sto fram i Kapital og Dagens Næringsliv på 80-tallet, harselerte vi i andre medier litt opprømt over denne skamløse hyllesten til pengemakta. Samtidig skulle vi pent lære at viktig samfunnsinformasjon nettopp lå i å granske finanslivets aktører. Og at få er så nøkterne som finansmediene når de haler fisken i land. Samtidig er det nettopp denne tilsynelatende verdinøytrale konstateringen av at f.eks. en privatinvestor, Jan Haudemann-Andersen, i fjor dro inn et rekordoverskudd på 328 millioner før skatt,(DN. 29. juni) som begynner å plage meg. Han blir liksom «vår mann» på linje med Stordalen som ikke får bygge ny luksusvilla i hagen på grunn av den kjipe kommunen. I går satt også Haudemann-Andersen i VG, foran drømmehytta i Sandefjord, og kritiserte grådige kommuner som vil innføre hytteskatt. Enda han er god for over en milliard og for alt jeg vet vil bli den første banksjef Sissener hilser velkommen når han bare får banken for de rikeste opp å stå til høsten. Og fordi agurksesongen ennå er her, helt til Nationaltheatrets skuespillere samles til høstens pressekonferanse, for en stadig glisnere presse, minner jeg om at i samme stund vil følgende faktum gjøre seg gjeldende for både rike og fattige, meddelt oss av selveste NRK: «Mangel på lastebilsjåfører kan føre til knapphet på varer i butikkene.» Der har du Haudemann-Andersen-effekten.

VÅR RIKDOM har nemlig økt så kraftig at til høsten vil butikkhyllene bare være halvfulle av Porscher og doruller, ifølge Logistikk- og transportbransjen. Folk vil rett og slett ikke ha sjåførjobber og transportere varer til butikkene. De vil heller gjøre som Haudemann-Andersen og «dra inn kanontall», for å bli i sjargongen. Hvilket betyr at selv sjefen for banken for de rikeste kan bli et simpelt offer for varemangel. På den annen side har vi rundt 400 prostituerte fra Nigeria på gata i Oslo og som kanskje kunne tenke seg å få opphold og lastebillappen, hvis du skjønner hva jeg mener. Noen må alltid avstå fra kanontallene.