Kanskje en sommer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Villastrøkets syriner blomstrer som om de aldri skulle ha gjort noe annet. Frodige, feite og tunge bøyer de snart sine vakre hoder i en sommer vi andre knapt har sett snurten av. I sine vakre kombinasjoner fra dyp fiolett, via rødrosa til det hviteste hvite, står de i kontrast til hva vi holder på med, der vi kaver rundt og drømmer om sommer og svaberg.

Skjæra bryr seg katten om de rådende værforhold og enser ikke mørke skyer fra sør. De likner på sin side på det skattetrykket vi med respekt for bankens eiendom har tenkt å stemme bort i september. Vi syr slett ikke matpakker under armene på de fattige. Men det forhindrer ikke at vi er utsatt for stress i samtida. For vi må jo være på jobben. Så lenge vi har den.

Skjæra gir også fuglen blaffen i at villastrøkets plener ligger golfgrønne som jordene på nedlagte storgårder. Og at løvetannen blomstrer gul og glad. Den vokter på en død trost som nettopp har falt ned fra himmelen. Og er klar til å hogge åtselnebbet innpå.

Hva som skjer bak våre smijernsporter? Stort sett det samme som andre steder. At skjærejævelen plyndrer reir og tar for seg av andres arbeid, er gammel kunnskap. Og i basketakene som oppstår, bøter de svakeste med livet. Som i næringslivet ellers. Og i Tippeligaen. Det trengs ikke lokale styrevedtak for slikt. Men har denne tidstypiske svarte og hvite fuglen begynt å spise motstanderen etter kampen? Holder det ikke med våre smuler fra de rikes bord: pizzabiter, halvspiste plastbokser med rømmedip og dagsgamle poser med tomme karbohydrater fra super\'n? Er det snart bare kapitalens papirspekulanter som overgår skjæras grådighet?

Neppe, tenker vi, der vi henger ut av kjøkkenvinduet. Og klapper i hendene så skjæra flyr over til naboen. Med to-tre spadetak er den gravlagt. Ikke all verdens jordforbedring. Men alt monner i skrinn jord. Saktens er det vi som beveger oss over jordsmonnet, som har det største forbedringspotensialet. Vi får ringe en konsulent eller to. I mellomtida er ikke våre døve ører til hinder for å kjenne lukta av syrin. Snart kommer sjasminen, også. Og kanskje en sommer.