Kanskje korrupt

I kampen mot korrupsjon skal ingen føle seg trygge. Det er ikke trygt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEG TENKTE

på Sindre. Da jeg våknet til Eva Joly i går morges, var det av en eller annen grunn Sindre som bekymret meg, ikke Erna. Spesialrådgiver Eva Joly sa på NRKs Politisk kvarter at nå skal privatøkonomien til norske topp-politikere og næringslivsledere overvåkes. Ikke bare deres egen, men også privatøkonomien til den nærmeste familie.

Da tenkte jeg på Sindre, mannen til Erna Solberg. Årets mann, som han ble kåret til her om året, fordi han er så flink til å ta oppvasken og passe unger når Erna er ute og styrer landet. Hva kunne han ha å skjule, mon tro? Vasket han mer enn badegulvet? Gjemte han unna husholdningspenger på en hemmelig konto i Liechtenstein?

DU VET ALDRI.

Lenge trodde vi korrupsjon var noe de andre drev med. Politikere og forretningsfolk i et hetere klima. Men så kom Eva Joly fra det store utland og sa det kunne skje her oppe i nord også. Ja, hun mer enn antydet at det foregikk allerede. Det var litt pirrende at en slik anerkjent internasjonal størrelse skulle tro så dårlig om oss, men så ikke korrupsjonsjegeren spøkelser på høylys dag? Og så kom Statoil flaksende og skremte dyden av oss. Vi var ikke lenger rene. Nå må vi betale prisen for den grenseløse råttenskapen som ikke lar seg stanse på Svinesund.

FN VEDTOK

i fjor historiens første globale konvensjon mot økonomisk kriminalitet. Det er disse tiltakene regjeringen vil inkorporere i norsk lov. Det innebærer blant annet at samfunnstopper her hjemme må finne seg i at banker verden over kan sjekke hva de bruker penger på. Det gjelder statsoverhoder, både nåværende og forhenværende regjeringsmedlemmer og sjefer for statseide firmaer, samt deres familie, ifølge Joly. Det er litt av en gjeng.

På papiret ser titlene passe suspekte ut, hvis man nevner dem i samme setning som korrupsjon. Det er stormannsgale kjeltringer som balanserer de nasjonale budsjettene med demokratisk underskudd og overskudd på egen konto. Korrupt statsoverhode er lik en Robert Mugabe. Det er et par-tre andre som også kan nevnes før Kjell Magne Bondevik. Men altså best å være på den sikre siden. Best å være føre var. Hvem vet hva Bjørg driver med der ute på Kolbotn når Kjell Magne er på fotballkamp?

I DEN INTERNASJONALE

kampen mot korrupsjon skal Norge ha sitt på det rene. Med en Eva Joly som fanebærer og statsbudsjetter finansiert av en av verdens mest korrupte bransjer, bør vi være hvite som snø. Skal Norge spille en rolle i dette arbeidet, er det vanskelig å argumentere for at tiltakene ikke er nødvendige her. I globaliseringens tidsalder er det dessuten som en russisk ubåtkaptein påpekte for flere tiår siden, umulig å se den grense under vann - eller til lands.

Men det er drastiske tiltak som nå foreslås i et åpent og gjennomsiktig demokrati uten korrupte tradisjoner. Det er alltid et spørsmål om hvor mye frihet vi er villig til å gi fra oss i bytte mot trygghet, og når en utvalgt gruppe i samfunnet blir gjenstand for overvåking er det særlig grunn til å være skeptisk. Det er åpenbart, som datatilsynets Georg Apenes peker på, at det bryter med norsk rettstradisjon å overvåke borgere uten grunn. Når det også skal omfatte ektefeller og barn er det langt utenfor rimelighetens grense og vil utvilsomt gjøre slike toppjobber mindre attraktive. Hvordan utvalget skal avgrenses er dessuten uklart. Joly opplyser at hvert enkelt land skal lage lister over personer de mener passer inn under definisjonen. Har teatersjefen på Oslo Nye grunn til bekymring? Og hvilke nye grupper vil etter hvert føyes til lista?

SELV OM VI

ikke skal være blåøyde når det gjelder korrupsjon, er det heller ingen grunn til å sette i verk tiltak som er myntet på gjennomkorrupte regimer. Hvis Justisdepartementet mener dagens lovverk ikke er tilstrekkelig til å bekjempe korrupsjon helt inn i regjeringen, bør det dokumenteres. Det er uforsvarlig å innføre så dramatiske tiltak ut ifra en vag antakelse om at det også kan skje her.

INNTIL VIDERE

er det Sindres menneskerett å få vaske i fred uten å bli ettergått av andre enn Erna.