Kansler av lyst

Etter snart tre år ved makten er den tyske forbundskansleren Gerhard Schröder mer suveren enn noen gang. Han har mye å lære bort til Jens Stoltenberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): - Jeg vil ikke kalle det moro, men jobben gir meg glede. Masse gleder, som mer enn oppveier forsakelsene. Etter et famlende første regjeringsår synes jeg vi er blitt ganske profesjonelle. Jeg har plassert tyskesyken i arkivet. Den tyske forbundskansleren Gerhard Schröder ga seg god tid til å besvare Dagbladets spørsmål om hva som fryder og plager ham etter snart tre år som regjeringssjef da han i går møtte de utenlandske korrespondentene i Berlin. Han nøt den drøyt halvannen time lange seansen i den tidligere østtyske statsoperaen.

- Dere har sikkert hørt historien om at jeg i ungdommen skal ha ristet i gjerdet rundt kanslerkontoret i Bonn og ropt: «Her vil jeg inn!» Jeg kom inn. Jeg føler ingen trang til å bryte meg ut igjen, fortsetter han smilende.

MENS FORGJENGEREN Helmut Kohl bare snakket med enkelte lojale journalister fra Bild og Springer-konsernets seriøse flaggskip Die Welt (som han svartelistet dersom de ikke skrev som han befalte), trives Schröder blant journalistene som fisken i vannet. Med tyskesyken mener han systemet under Kohl, der ingenting skjedde, og der enhver reform ble stanset.

Nå ja. Politisk sliter Schröder. Den økonomiske veksten er lavest i Vest-Europa, inflasjonen på 3,5 prosent - skremmende mye for en tysker. Han holder fast på løftet om å få arbeidsløsheten ned i 3,5 millioner før valget neste høst, men ekspertene gir ham ingen sjanser.

Så, la oss heller snakke om noe annet.

Han avvæpner italienske journalister som vil vite hvordan han skal samarbeide med Silvio Berlusconi, ved å fortelle hvor vakkert det er i Venezia, der han var sist helg, og hvordan han gleder seg til ferien med kona Doris og stedatteren Klara i Toscana.

Springer-pressen har de siste par ukene hamret på at kanslerens kusine Renate Gritze (49) var oberstløytnant i Stasi med spesialoppgave å videofilme den britiske DDR-diplomaten og alenemoren Ann Lewis. Pikante avsløringer, men Schröder har offentlig tilgitt Renate, og ser snarere ut til å vinne enn å tape på det aggressive hardkjøret.

- Den som ikke har syndet, må gjerne kaste den første stein, siterer han fra Bibelen - og legger til: «Kan jeg vite om jeg hadde greid å stå imot et slikt system?»

Plutselig har Schröder, denne før så supereffektive manageren som tilsynelatende ikke så forskjell på å styre Tyskland og Volkswagen-konsernet, fått både familie og forankring. Etter tre havarerte ekteskap har han Doris og Klara. Og slektningene i øst.

De siste kom fra ingenting, men desto mer som bestilt. Schröders storesøster Gunhild hadde sporet opp graven til korporal Fritz Schröder, som falt i Transylvania to måneder etter at Gerhard var født. Slik fant hun også onkelen Kurt, og dermed ytterligere at par kusiner i eks-DDR.

- Hva skal dere her? Dette er jo bare en familiesammenkomst, smilte kansleren bredt da han omfavnet kusinene til blitzregnet fra 70 pressefotografer.

PLUTSELIG OPPLEVER Schröder østtyskernes sorger og problemer i sin egen familie, jublet pressen. Hell for en kansler som ble beskyldt for at han ikke hadde noen politikk som kunne skape tiltro blant frustrerte østtyskere, men som hele tida har visst at neste valg blir avgjort i øst.

- Ikke spør når jeg skal besøke graven etter far. Det er privat, svarer han min rumenske kollega. Han vet at det blir en av årets tyske mediebegivenheter når han tar med mor Erika til Romania.

«Doris sier alltid,» hermes det etter Schröder. Når det klages over forfall i skolen og ungdom uten framtidstro, snakker Doris Schröder-Köpf om å gjeninnføre dydene: disiplin, flid, orden, høflighet. Ikke snakk om at Klara på ti får mobiltelefon. I seng klokka sju. Utsagnet går hjem hos folk. To av tre tyskere, 72 prosent av østtyskerne, etterlyser strengere barneoppdragelse. Når guruen Doris ikke snakker om barneoppdragelse, forteller hun hva hun serverer mannen til middag i disse kugalskapstider.

HISTORIEN OM familien Schröder er blitt et moderne folkeeventyr. Om enkle mennesker fra små kår som har kommet seg fram, men aldri har glemt sin opprinnelse. Strid om arbeidsløshet og alderdom skal ikke få forvirre velgerne.

I dette spillet synes Gerhard Schröder uslåelig. Dette er «Big Brother» på høyeste nivå.