Kansler uten klær

Fire av fem tyske velgere mener at forbundskansler Gerhard Schröder har løyet dem opp i ansiktet. Tillitssvikten er historisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): - ER HAN SOM KEISEREN uten klær i H.C. Andersens eventyr? spør den liberale München-avisa Süddeutsche Zeitung.

«Kansler Wendehals» kalles han på tittelplass i nyhetsmagasinet Stern - på norsk en opportunist som snur kappa etter vinden. Schröder blir ikke tillagt andre egenskaper enn instinktet for makt. For ham er «ideologi» et fremmedord.

Lite tyder på at det nye året vil starte mindre turbulent enn det gamle sluttet for Schröder. Romsjulsgaven han fikk var de nye tallene over arbeidsløse. Nesten 4,3 millioner er rekord siden ett år før Helmut Kohls regjeringstid var over. I februar er tallet ventet å øke med enda et par hundre tusen. De dystreste prognosene forteller at tallet kan komme opp i seks millioner i løpet av året.

- DEN RØDGRØNNE regjeringen sitter fast i en uærlighetskrise. Befolkningen kan tilgi en dårlig politikk, men ikke å bli ført bak lyset, mener Klaus-Peter Schöppner, sjef for meningsmålingsinstituttet Emnid, som står bak undersøkelsen som viser at 75 prosent av velgerne mener at Schröder løy seg til et hårfint flertall ved forbundsdagsvalget 22. september.

Sjefen for instituttet Forsa, Manfred Güllner, trekker samme konklusjoner. Han understreker at Schröder ikke mister oppslutning bare fordi han brøt sine valgløfter om ikke å øke skattene. Det nye året starter med moms- og andre avgiftsøkninger på en rekke varer og tjenester.

- FOLK AKSEPTERER å betale mer i skatt og større bidrag til folketrygden. Men de vil vite hva som skjer med pengene, at pengene ikke bare ender i byråkratenes sluk, understreker Forsa-sjefen. Schröders store problem er ikke lenger at han bløffer, men at han ikke forklarer hvorfor. Den ene dagen er Schröder sjefenes venn («Genosse der Bosse»), og snakker som en nyliberalist og globaliseringstilhenger. Den neste er han fagforeningskameraten med slagord som en sosialdemokratisk planøkonom fra 1950-åra.

Schröders fjerde regjeringsår ble en eneste samling nedturer med en enkelt opptur - som til gjengjeld sikret ham gjenvalg.

STATSRÅDER kom og gikk. Forsvarsministeren måtte gå på grunn av klær fra et PR-firma og justisministeren fordi hun sammenliknet George Bush med Adolf Hitler. Inntrykket var et rotehus der alle gjorde som de ville.

Tidlig på sommeren syntes det sikkert at han som den første etterkrigskansleren ville bli stemt ut av jobben etter bare en periode. Hans parole «De støe henders politikk» ble et synonym for ikke å gjøre noen ting mens arbeidsløsheten og antallet konkurser eksploderte. Så kom to overraskende begivenheter:

Da Elben la Dresden og andre byer i det tidligere DDR under vann i august, fikk Schröder fort på seg gummistøvlene. Her sto han fram som en handlingens mann, mens utfordreren Edmund Stoiber ble stående tafatt på tørr asfalt.

Umiddelbart før valgdagen sørget president Bush for å skremme vannet av krigsredde tyskere med sin sabelrasling mot Saddam Hussein. Med sitt nei til å sende en eneste tysk soldat til Irak, vant Schröder velgere, spesielt i eks-DDR.

- GI IKKE SCHRÖDER FERIE, men en krise, ironiserer avisa Berliner Zeitung.

Uansett mangel på ideologi har Gerhard Schröder aldri mistet sin fighter-natur. Han kjemper gjerne aleine. Derfor blåser han i spådommene om at han snart er ferdig - trass i latterliggjøringen og drapstruslene som kommer til hjemmet i Hannover, ikke sjelden undertegnet med fingeravtrykk i blod eller avføring.

- Hvis noen av dere mener at dere kan gjøre jobben bedre enn meg, vær så god. Nylig slo han dette i bordet overfor udisiplinerte sosialdemokratiske partifeller.

- Ikke glem at Gerhard har vunnet fem valg, to forbundsdagsvalg og tre i sin delstat Niedersachsen. Han trekker seg ikke før alle elsker ham, sier kona Doris Schröder-Köpf.

- Stemningen er dårlig, men det er på overflaten. Får Schröder gjennom fornuftige politiske tiltak, vil velgerne komme tilbake. For det er ingen masseovergang til den kristelig-demokratiske opposisjonen, trøster Forsa-sjef Manfred Güllner.

For Edmund Stoiber er nesten like upopulær.