HENRETTET: Den islamske stat (IS) grodde fram i situasjonen som oppsto i Irak etter at diktatoren Saddam Hussein ble pågrepet og henrettet etter USAs invasjon av Isak i 2003. Foto: AFP / NTB scanpix
HENRETTET: Den islamske stat (IS) grodde fram i situasjonen som oppsto i Irak etter at diktatoren Saddam Hussein ble pågrepet og henrettet etter USAs invasjon av Isak i 2003. Foto: AFP / NTB scanpixVis mer

Kaos etter kaos etter kaos: USA-støtte til opprørere går ikke alltid bra

Derfor kan IS-aksjonen gå helt galt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Med USA i spissen skal Vesten øke sitt militære engasjement i kampen mot Den islamske stat (IS) i Irak. Norge er også med - foreløpig med et høyst begrenset bidrag på fem stabsoffiserer.

Det er (definitivt) ikke første gang at USA går inn i en konflikt et annet sted i verden. Det har endt med ymse utfall i andre land der USA har gått inn for å støtte «riktig» opprørsgruppe.

Felles for flere av konfliktene er at den langsiktige effekten slett ikke er blitt slik det så ut som på kort sikt. Ett eksempel er nettopp Irak - der USA nå skal inn militært enda en gang.

Det er kurdiske styrker som har stått ved fronten mot IS, og ledet av peshmerga-elitestyrkene har de kurdiske soldatene, med amerikansk hjelp, påført IS flere viktige tap. USA forsøker nå å mobilisere en rekke land til å delta militært med kurderne, men for enkelte - spesielt Tyrkia - er dette vrient. Det kurdiske arbeiderpartiet PKK, som nå oppfordrer til kamp mot IS, har i tre tiår ført en geriljakrig mot Tyrkias regjering.

Irak Mange vil hevde at det var nettopp USAs invasjon av Irak for å styrte Saddam Hussein som skapte grobunn for det politiske rotet der IS på relativt enkelt vis har kunnet ta kontroll over store områder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere av Saddams gamle generaler er også delaktige i IS' frammarsj i dag.

- Da USA fikk avskaffet og demobilisert hele Saddams hær, gikk deler av den gikk under jorden. Noen av de elementene dukker nå opp igjen. Dette er kompetente folk. Denne offensiven inn i Irak har vært basert på veldig gode kunnskaper om terrenget og lokale forhold, og om hvilke stammeledere som kunne mobiliseres til støtte, sa Nils A. Butenschøn, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet i august.

Afghanistan National Public Radio peker på hvordan CIA gikk inn i Afghanistan med massiv støtte til afghanske opprørere - mujahedin - som kjempet sovjetiske styrker ut av landet i 1989. Mujahedin deltes så i to fraksjoner - Nordalliansen og Taliban, som kjempet om kontrollen i landet.

I dette politiske klimaet kunne al-Qaida vokse seg sterke, og etter 11. september invaderte USA så Afghanistan for å bekjempe nettopp Taliban-styret. De lærde strides fortsatt om hvorvidt USA direkte støttet Osama bin Laden tidlig i hans karriere.

Nå er Afghanistan er land i kaos, til tross for valg av ny regjering i går.

Angola I Angola gikk USA inn og støttet opprørsleder Jonas Savimbi - mens Sovjet støttet den angolanske regjeringen.

To ganger var Savimbi på besøk i Det hvite hus, mens en ytterst grusom borgerkrig herjet i hjemlandet - en krig der Savimbi og hans soldater sto for grufulle overgrep. USAs daværende president Ronald Reagan hyllet Savimbi som en frigjøringsleder, selv om han sto bak terror mot Angolas sivilbefolkning. Ordene «Jonas Savimbi» kan fortsatt hisse til voldsom diskusjon både i USA, Europa og Afrika.

Samtidig som USA saboterte for den angolanske regjeringen sto amerikanske selskaper for omfattende handel med Angolas store oljeforekomster. Savimbi etterkom ikke fredsavtalen som ble vedtatt i 1994, og gikk til nytt opprør fire år etter - før han ble drept i 2002. Nå står USA for 60 prosent av omsetningen av angolansk olje, mens Angola styres av et gjennomkorrupt regime og brorparten av befolkningen lever i dyp fattigdom.

Libya USA og NATO gikk inn med tungt luftskyts i borgerkrigen i Libya i 2011, en offensiv som førte til at despoten Muammar Kadhafi ble drept. Alt så ut til å gå fint. Men USA fikk mer eller mindre panikk etter Benghazi-angrepet, og med den sterke lederen borte måtte noen andre lede landet i stedet.

PÅ AVVEIE: Opprørere beiner det de kan med stjålne våpen hentet fra et av Kadhafi-styrkenes lagre etter diktatorens død. Foto: AFP / NTB scanpix
PÅ AVVEIE: Opprørere beiner det de kan med stjålne våpen hentet fra et av Kadhafi-styrkenes lagre etter diktatorens død. Foto: AFP / NTB scanpix Vis mer

Det var verre. Libya er i dag et land i totalt kaos, noe som best illustreres med at landet for øyeblikket har to statsministere som ikke anerkjenner hverandre.

Libya har hatt to nasjonalforsamlinger og to regjeringer siden militssoldater rykket inn i hovedstaden Tripoli i august. President Obama har tatt selvkritikk på at USA skulle vært bedre forberedt på hva som ville skje etter at Kadhafi var borte. Store mengder våpen fra Libya skal også ha havnet i Syria, ifølge amerikanske medier - og kan dermed brukes mot USA, etter at en amerikansk operasjon først førte dem på avveie.

HELT ELLER SKURK? UNITA-leder Jonas Savimbi fikk omfattende støtte fra USA. Foto: Reuters / NTB scanpix
HELT ELLER SKURK? UNITA-leder Jonas Savimbi fikk omfattende støtte fra USA. Foto: Reuters / NTB scanpix Vis mer