Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kaos etter Saddam

Gledesdemonstrasjoner, religiøs ekstase og hemningsløs plyndring i Bagdad og Basra. Er det satt i gang krefter som amerikanske og britiske okkupasjonsstyrker ikke har kontroll over?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TV-BILDENE VAR

nesten utrolige. Tusenvis av Bagdad-innbyggere med vaiende palmeblader, i gledesrus over Saddam-regimets sammenbrudd. Dette var scenene president George W. Bush har lengtet etter å se siden invasjonen av Irak startet for tre uker siden. Men var jubelen for de amerikanske soldatene?

Bildene minnet om gledesdemonstrasjonene i Irans hovedstad Teheran etter sjahens fall i januar 1979. Som i Iran var det Bagdads sjiamuslimer som var ute i gatene i går formiddag. Og så man nærmere på bildene, kunne man gjøre flere interessante observasjoner.

Opptoget foregikk rett ved siden av en moské i den sjiamuslimske bydelen Saddam City. Det var nesten bare menn, mange av dem unge og med skjegg. Flere viftet med grønne islamske flagg, og det var bilder av sjiamuslimenes største martyr, profeten Muhammeds dattersønn Imam Hussein, som falt under slaget ved Karbala i år 680.

VED SIDEN AV

jublende sjiamuslimer og amerikanske soldater som inntok Bagdad, var det hemningsløs plyndring som preget nyhetsbildet i går, både i den irakiske hovedstaden og i Basra i Sør-Irak. De britiske soldatene i byen har klart å nedkjempe Saddam Husseins styrker, men har foreløpig måttet se på at det hersker lovløse tilstander blant befolkningen.

- Dette er en god praksis fordi rikdommen blir omfordelt, sa Storbritannias forsvarsminister Geoff Hoon litt spøkefullt om plyndringen i Basra forleden. Det at byens innbyggere tømte statlige butikker og kontorer for innholdet var greit, da fikk de tilbake det Saddam Hussein hadde tatt fra dem. Men mobben har ikke bare gått løs på regimets etterlatenskaper. På tv onsdag kveld så vi en hotelleier i Basra slå ut med armene i fortvilelse. Samtlige rom på hotellet var tømt for innbo. Fra Bagdad og Basra meldes det om plyndring både av skoler og sykehus.

DEN OMFATTENDE

plyndringen retter søkelyset mot et vesentlig aspekt ved den amerikansk-britiske invasjonen. Planene for hva som skal skje etter Saddam Husseins fall er altfor dårlige. Riktignok trodde både briter og amerikanere at Iraks innbyggere skulle gjøre opprør mot regimet i krigens første fase, men de måtte uansett ha visst at det trengtes en politistyrke i okkuperte byer og landsbyer. Slik politivirksomhet har verken britene eller amerikanerne kapasitet til å gjennomføre. Da blir det lovløshet og mer skepsis til okkupantene, slik vi ser i Basra og andre steder.

I Belfast diskuterte president Bush og Storbritannias statsminister Tony Blair tidligere i uka hvilken rolle FN skal spille i «Det nye Irak». Det har de to kampfellene vært uenige om, men nå synes det som om de er kommet litt nærmere hverandre. Men burde ikke både dette og andre viktige spørsmål vært avklart for lenge siden?

DE POLITISKE

spørsmålene står i kø. Vi vet at de erkekonservative støttespillerne til George W. Bush har planlagt en overgangsregjering der det stort sett skal sitte amerikanske ministere. Vi vet også at den samme erkekonservative gruppa ønsker at eksilirakere skal spille en viktig rolle. Men hva vil irakerne sjøl? Hvor mange av Saddam-regimets folk skal få noen innflytelse i tida framover? Hvordan skal makten fordeles mellom folkegruppene? Hvor mye skal man basere seg på det irakiske stamme- og klansamfunnet, som i seg sjøl er en viktig maktfaktor? Hvor mye føderalisme skal det bli? Foreløpig har britene utnevnt en sjiamuslimsk «borgermester» i Basra, mens deler av den planlagte amerikanske overgangsadministrasjonen har forlatt sine kontorer i Kuwait og etablert seg i havnebyen Umm Qasr.

HITTIL HAR VI SETT

en invasjonshær rykke fram. Nå skal en okkupasjonsmakt overta. Da er spørsmålet om de jublende sjiamuslimene i Saddam City i Bagdad vil forholde seg like rolig. Sjiamuslimene utgjør 60 prosent av Iraks innbyggere. De har i alle år vært undertrykt av en dominerende sunniminoritet. Trolig har de unge, skjeggete mennene i Saddam City en helt annen oppfatning enn amerikanerne om hvordan Irak nå skal se ut. Det er satt i gang krefter i det irakiske samfunnet som både amerikanere og briter kan få problemer med å kontrollere i tida framover.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media