Kaos gir høy rente

Politikernes budsjettrot gjør at renta ikke lenger synker. Tvert imot går den nå opp. Det blir neppe bedre tider før politikerne slutter å krangle - og får budsjettet på plass.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viktigste med statsbudsjettet er å få renta ned, har finansministeren og statsministeren sagt gjentatte ganger. For å få til det, foreslo regjeringen å stramme inn ni milliarder kroner, noe alle partier unntatt SV og Frp er enige i.

Men så lenge de ikke blir enige om hvordan budsjettet skal snekres sammen, forblir usikkerheten høy, og det liker ikke finansmarkedene. Dermed er Norge fortsatt landet i Europa med høyest rente.

Politikernes skyld

Den politiske uroen kommer ikke overraskende på aktørene i finansmarkedet. Men regjeringens brudd med både Høyre, Frp og Ap, er blitt vel mye. Krona har igjen svekket seg, mens rentene i pengemarkedet har steget. Det skjer etter at Norges Bank i flere uker har støttekjøpt kroner.

Knut Anton Mork, sjeføkonom i Handelsbanken, mener politikerne har skylda: - Det som har skjedd de to siste dagene har gjort et bemerkelsesverdig sterkt inntrykk i markedet. Framtidige renteavtaler har steget, og forventninger om snarlig rentekutt fra Norges Bank er på vei ut.

- Ville rentebildet vært et annet dersom forhandlingene i Stortinget hadde ført fram?
- Ja, det tror jeg.

Også John Tørklep, seniorvalutaanalytiker i DnB, mener politikernes krangling bidrar til høy rente:

Stor skepsis
- Det viktigste nå er å unngå en regjeringskrise, at man klarer å samle seg om et budsjett. Fram til det skjer kan krona bli ytterligere svekket.
Audun Gleinsvik, sjeføkonom i Kreditkassen, ser problemene politikerne skaper:

- Situasjonen i Stortinget har gitt et visst utslag, ja. Det hadde vært fint hvis vi kunne se konturene av en regjering med økt parlamentarisk basis, men det er vel ønsketenkning.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Elcon Securities, sier: - En enighet om budsjettet ville virke positivt, men det er for mange forhold som peker i negativ retning til at det monner noe særlig.

- Vi får neppe noe særlig lavere rente før langt ut i neste år, sier Andreassen.

Lave oljepriser

- Det fortoner seg litt merkelig at vi ikke får en rentenedgang når det er tverrpolitisk enighet om å stramme til ni milliarder. Det burde jo være en god nyhet i markedet, sier John Tørklep.

- Problemet er at også eksterne forhold påvirker situasjonen. Vår råvarebaserte økonomi er utsatt når oljeprisen er lav, sier han.

Som følge av økt risiko for bombing av Irak, steg oljeprisen i går, og spottprisen på Nordsjøolje lå i går ettermiddag på 12,50 dollar per fat.

Men analytikere tviler på at oljeprisen vil stige vesentlig om bombene slippes over Irak, slik den gjorde før og under Golfkrigen for åtte år siden.
- Bondevik har ingen grunn til å ønske seg bomber i Irak. Det ville vil nok styrke oljeprisen litt, men ikke så mye, sier Harald Magnus Andreassen.

- Verden flyter over av olje. Selv om Iraks produksjon faller ut, kommer snart andre inn. I tillegg ville trolig krona svekke seg, fordi slik usikkerhet gjør at investorene søker til de tryggeste finansielle havnene, sier han.