Kaos Irak

Saddams fall har gjort det farlig å være kvinne i Bagdad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN IRAKISKE kvinnen Bahar Rasul (25) er på vei fra den kurdiske byen Suleimaniya i Nord-Irak til Bagdad. Hun er nervøs for at ei bombe sprenger bilen hun sitter i til fillebiter. Men hun frykter også møtet med Bagdad, byen hun studerte og bodde i fram til 2001. Da hun var student i Bagdad, gikk Rasul stort sett hvor hun ville. På egen hånd. Hun kledde seg også i hva hun ville. I 2005 er livene i hovedstaden totalt forandret. Nå tas all verdens forholdsregler før folk beveger seg ut i det offentlige rom. Det gjelder også Rasul og hennes reisefølge. Like før de forlater Nord-Irak, stopper de bilen slik at kvinnene får skiftet klær. Rasul dekker hår og kropp med hijab og fotsid kåpe. Så fortsetter den farefulle ferden mot Bagdad.

FOR 25-ÅRINGEN har det alltid vært utenkelig å bruke hijab. Nå tør hun ikke annet når hun er utenfor de kurdiske områdene. For i resten av Irak er situasjonen blitt så farlig at kvinner og barn helst holdes innendørs. De kvinnene som tør å bevege seg ut, gjør sitt for å unngå å bli overfalt: de går ikke alene. Brødre, ektefeller og fedre er med som anstand. I tillegg er hijab og fotsid kåpe obligatorisk antrekk. -  Det er ikke religionen som er hovedårsaken til at kvinner nå tar på seg hijab. Vi kler oss slik for å unngå voldtekter og kidnappinger, sier Rasul.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AKKURAT NÅ er den irakiske kvinnen på trygg grunn. På den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo. Hun har utslått hår, brun, tettsittende bukse og matchende genser. Et typisk antrekk for Rasul. Et utypisk antrekk for irakiske kvinner, tror alle hun møter. -  Kvinnene i Norge er overrasket, og spør om jeg kan gå slik i Irak. Men «vestlige» antrekk har vært vanlig i Irak. Inntil nå, sukker Rasul. Kvinnen tenker på søsteren, som bor i Bagdad. Hun er knapt utenfor husets fire vegger. Enten fordi det er så grusomt varmt: Gradestokken viste 58 grader denne uka. Eller fordi hun ikke har noen som kan «ta henne med ut».

DET GJØR IKKE livet bedre at de fleste av søsterens venner har forlatt Irak. Land som Jemen, Syria og Jordan føles tryggere i disse dager. I tillegg er Bagdads vannkraner så godt som tomme. Elektrisitetstilførselen likeså. Bare familier med mye penger har råd til å kjøpe strømgeneratorer og rent vann. Ifølge flere kilder Dagbladet har snakket med, henter nå horder av desperate mennesker vann fra sterkt forurensede Tigris. -  Alle barn og fattige er syke fordi de må drikke dårlig vann. Det er forferdelig, sier sjiamuslimen og drosjesjåføren Fadil Kadom.Som mann trenger han ikke å dekke håret med skaut. Men nettopp derfor er det mulig å se at håret hans har gått fra å være kullsvart til helt grått - i løpet av to år. Hovedgrunnen er frykten for at barna hans skal bli kidnappet på skolen. Kidnappingen av kvinner og barn florerer i dagens Irak.

MEN DET STOPPER ikke her. Iraks kvinner har all grunn til å frykte ytterligere degradering av livskvalitet. Det handler om landets grunnlov, som forfattes i disse dager. Kvinners rettigheter risikerer å bli satt tilbake med nærmere 50 år, melder The New York Times. De regjerende sjiapartiene ønsker å innføre sharia-lover i familiepolitikken. Da vil sekulære kvinner i sjiafamilier miste retten til å velge hvem de skal gifte seg med. Kvinners rettigheter til skilsmisse og arv blir også satt tilbake til steinalderen. Sunnimuslimske kvinner skal få litt mindre strenge lover, skriver avisa. Men hva skjer med parene hvor sjia- og sunnimuslimer gifter seg med hverandre? I dagens Irak blir mange av kvinnenes rettigheter, som var en selvfølge under Saddams terrorstyre, sprengt sønder og sammen.

I IRAK DØR det nå i gjennomsnitt like mange personer hver eneste dag som det gjorde i terrorbombene i London i begynnelsen av juli, ifølge BBCs verdensredaktør John Simpson. Det finnes ingen oversikt over antall sårede, voldtatte, kidnappede og mishandlede. Men at det er langt flere per dag, er hevet over enhver tvil. Selvmordsaksjoner, død og hevn. Kidnappinger, voldtekter og drap er hverdagen til Iraks befolkning. I ny og ne oppleves også dager med færre smell og røykskyer over Bagdad. Da prøver folk å slappe litt av og tenke over situasjonen. Det er nesten enda verre.