Kaos på nordfronten

Tyrkerne ber om NATO-beskyttelse, men vil helst ikke ha noen Irak-krig. For nå rører kurderne på seg igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TJENESTEMENNENE i det tyrkiske utenriksdepartementet har ikke fått feire den muslimske høytida Eid al-adha i år. Ferien deres ble denne uka inndratt for å forberede Tyrkias innsats i en mulig Irak-krig. Førstkommende tirsdag skal nasjonalforsamlingen i Ankara ta stilling til om amerikanske soldater skal få bruke Tyrkia som oppmarsjområde mot Irak.

I Brussel krangler medlemslandene i NATO om å gi Tyrkia beskyttelse mot et eventuelt Irak-angrep. Argumentet fra skeptikerne har vært at FNs sikkerhetsråd først må ta stilling til en ny Irak-resolusjon, men både USA og Tyrkia har hastverk. For tyrkerne veier det tungt at NATO i sine sikkerhetsanalyser frykter at Saddam Hussein kan angripe mål i Tyrkia før en eventuell krig starter.

Meningsmålinger med forskjellig grad av troverdighet viser at bortimot 90 prosent av tyrkerne er imot en Irak-krig. Ved siden av å angripe Saddam fra Kuwait i sør, ønsker USA å etablere en nordfront, der Tyrkia blir oppmarsjområde. Planen er at amerikanerne raskt skal passere gjennom det vennligsinnede, kurdiskkontrollerte Nord-Irak og deretter rykke sørover mot Bagdad. På papiret ser denne planen enkel ut, men den har alvorlige militære og politiske komplikasjoner, der USA-allierte kan barke sammen i interne stridigheter.

Tyrkia, som selv har et «kurderproblem», har ikke vært særlig begeistret over at kurdiske irakere siden 1991 har hatt et internasjonalt godtatt selvstyre i Nord-Irak. Tyrkernes skrekkscenario er et uavhengig Kurdistan som kan skape økt nasjonalisme i de kurdiskdominerte områdene i det sørøstlige Tyrkia. Den kurdiske separatistbevegelsen PKK som nå har skiftet navn til KEDEK, har tilfluktssteder i Nord-Irak. Det har gitt tyrkerne påskudd til å ha minst 5000 soldater inne på nordirakisk territorium. De tre-fire siste åra har KEDEK/PKK respektert en slags våpenhvile, og situasjonen i Nord-Irak har vært stabil. Dette kan komme helt ut av kontroll ved en eventuell Irak-krig.

OM DET BLIR KRIG, frykter ikke tyrkerne bare en kurdisk uavhengig nasjon. De minnes også Golf-krigen i 1991 da mer enn en million irakiske flyktninger søkte tilflukt i Tyrkia. Et annet stikkord er de rike oljekildene i Kirkuk og Mosul, områder som i dag ligger under Saddam Husseins kontroll. Disse områdene var en del av det osmanske riket den gang Mosul var en egen provins. I stedet for å få en bit av kaka etter 1. verdenskrig opplevde tyrkerne at britene slo sammen provinsene Mosul, Bagdad og Basra og etablerte den nye staten Irak. I dag snakker tyrkiske politikere om at Tyrkia har historiske krav på disse rike oljeområdene. Disse kravene får de neppe innfridd, men for Tyrkia er det også viktig å holde kurdiske grupper unna denne pengebingen.

FOR Å FÅ SKEPTISKE tyrkiske politikere og militære med på støtte til en krig, har USA måttet gi innrømmelser. Det pågår intense forhandlinger mellom partene. Tyrkerne skal ha gått med på at amerikanske soldater, muligens 20000, skal få bruke Tyrkia som oppmarsjområde. Motytelsen er at tyrkiske soldater, muligens 40000, skal få lov til å rykke inn i Nord-Irak. Det er en avgjørelse de kurdiske partiene som styrer Nord-Irak, liker dårlig.

- Ethvert land som rykker inn i Irak, risikerer å trekke inn andre naboland, sier Barham Salah som er såkalt statsminister i den delen av Nord-Irak som kontrolleres av Kurdistans patriotiske union, PUK. Fra kurdisk side frykter man at et tyrkisk nærvær også kan trekke Iran inn i en regional konflikt i de kurdiske om-rådene.

TIL ALT OVERMÅL har separatistene i KEDEK/PKK begynt å røre på seg igjen. Mens lederen deres, Abdullah Öcalan, soner en livstidsstraff i Tyrkia, truer KEDEK-soldater i eksil i Nord-Irak med å bryte våpenhvilen. Opprørsledere oppfordrer også unge kurdere i Tyrkia til å slutte seg til kampen, om tyrkiske soldater i større antall rykker inn i Nord-Irak.

Foreløpig har ikke tyrkerne gått med på å underlegge seg USAs kommando i Nord-Irak, slik amerikanerne krever. Den økonomiske biten av forhandlingspakka er heller ikke klar. For å støtte USA, krever tyrkerne titalls milliarder kroner i gunstige lån og støtteordninger for å kompensere for tapene landet vil lide under en krig. Tirsdag sier Tyrkias nasjonalforsamling trolig ja til USA - under sterk tvil.