Tre medlemmer av den meksikanske sikkerhetsstyrken ble drept i Sinaloa-regionen, nord-vest i landet, etter arrestasjonen av sønnen til den notoriske narkotika-sjefen «El Chapo».

Rasende gjengmedlemmer har sperret veier, satt fyr på kjøretøy og angrepet en lokal flyplass.

- Dette er et forsøk på det samme som i 2019, da Ovidio Guzman-Lopez ble arrestert: Sinaloa-kartellet vil vise at det er de som har kontroll - og ikke meksikansk politi og militære. De klarte det sist gang. Jeg tror ikke de klarer det nå, sier Benedicte Bull, Latin-Amerika-kjenner og professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Klemmer, ikke kuler

Den nå arresterte Ovidio Guzman-Lopez, også kalt «Musa», er ingen hvilken som helst person i Mexico. Det var faren hans, Joaquin «El Chapo» Guzman Loera, som bygget opp Sinaloa-kartellet på 80-tallet, og som ble blant de største i verden.

Før han ble arrestert og utlevert til USA, var «El Chapo» én av verdens rikeste menn, ifølge BBC. Han var beryktet for å stå bak vanvittige voldsepisoder og lovløse tilstander, med lik hengende fra bruer, hoder kastet inn på restauranter og lignende.

Sønnen Ovidio Guzman-Lopez tok over kartellet etter sin far, og da han ble arrestert i 2019, kjempet hans folk gatekamper med hæren midt på lyse dagen.

De satte fyr på kjøretøy og forsøkte å bryte seg inn i fengselet - før «Musa» ble løslatt på grunn av kartellets da voldsomme makt.

- Dette må gå fort. Jeg skal drepe noen klokka tre i natt

- Grunnen til at jeg ikke tror det skjer nå, handler om at det i 2019 var tidlig i president Andres Manuel Lopez Obradors periode. Han kom til makta med en sikkerhetspolitikk som handlet om «klemmer og ikke kuler». Men etter at det gikk fullstendig galt blant annet da de arresterte Guzman-Lopez i 2019, ble strategien endret, sier Bull.

- Nå ser vi en stadig mer militær strategi, som likner på den hans forgjengere førte. Det har ikke vært effektivt, men det er populært, fortsetter hun.

Nytt kartell ved makta

Professor Bull mener den meksikanske presidenten og hans folk er bedre forberedt nå, enn i 2019.

- Dette har helt klart en sammenheng med at Joe Biden kommer på besøk om få dager. President AMLO (presidentens kallenavn, journ. anm.) har blitt beskyldt for å ville forhandle med kartellene. Nå viser han overfor Biden at han tar ansvar, sier Bull.

Hun tror at «El Chapo» -sønnen på sikt vil bli utlevert til USA.

- Det kan ta litt tid, men om det er vilje, kan det også gå fort, sier hun.

Slik var Pablo Escobars «fengsel»

Ifølge amerikanske talspersoner har de fulgt Guzman-Lopez sine bevegelser tett i seks måneder før arrestasjonen. Amerikanerne lovet en belønning på fem millioner dollar for informasjon som fikk Guzman-Lopez eller noen av brødrene arrestert. USA mener blant annet at han og broren Joaquin har ansvar for elleve metamfetamin-laboratorier, som produserer 1300 til 2200 kilo metamfetamin per måned.

De mener også «El Chapo»-sønnen har bestilt drap på informanter, en narkotikasmugler og en populær meksikansk sanger som ikke villle synge i bryllupet hans.

Har tentakler over hele kloden

- Det er ikke noe som tilsier at dette er slutten på Sinaloa-kartellet selv om sønnen nå er arrestert. Sinaloa-kartellet konkurrerer også med Jalisco-kartellet, som kan komme sterkere ut. Samtidig er det aldri sånn at ett eller to karteller kontrollerer hele landet. Her er det både samarbeid og konkurranse mellom flere andre mindre aktører, sier Bull.

Foreldrene lærer barna å drepe

Kriminell underverden

De sterke og voldelige narkotikakartellene i Mexico har ikke alltid vært der.

- Det har alltid eksistert en kriminell underverden, som utviklet seg delvis i forståelse med den meksikanske staten siden 1930-tallet. Flere organisasjoner har røtter tilbake til forbudstiden i USA, da de smuglet alkohol. Så kom marihuana og opiumsdyrking. Sistnevnte økte under Vietnam-krigen, da amerikanerne ønsket mer morfin, og også fikk ny import av heroin, forteller Bull.

Men lenge ble disse gruppene tolerert fordi «voldsnivået var sånn tålelig på plass og pengene gikk inn i den lokale økonomien», ifølge Bull.

- Under Den kalde krigen var USA også mer opptatt av å ta kommunister enn narkobanditter. Colombia begynte kokainsmugling, som er langt mer lukrativt, på 1970-tallet. Da den kalde krigen gikk mot slutten, satte USA inn store ressurser for å slå ned på kokainsmuglingen, forteller Bull, og fortsetter:

- Pablo Escobar ble tatt, og de meksikanske kartellene begynte å ta over kontrollen. Det ga dem mye større makt.

Pablo Escobars hjem lagt i ruiner

Egentlig trygt

På 90-tallet var likevel voldsnivået relativt lavt. Volden begynte å øke på 2000-tallet, og da Mexico satte inn militæret mot kartellene i 2006, eksploderte det.

- Siden det, har volden gått opp og ned og forflyttet seg rundt i landet. Men styrken til kartellene har ikke avtatt. Det er en lang og trist historie, sier Bull.

Samtidig understreker hun at Mexico er mer enn vold, narkotikakartell, drap og terror.

- Mexico er et veldig stort land, og det er en del steder man ikke skal dra. Men Mexico City er en veldig trygg by, egentlig. Det er heller ikke et farlig land å dra til generelt, forteller hun.

- Hva skjer så, i tida som kommer?

- Det kommer til å bli urolig i områder, med hevnaksjoner. Men jeg tror ikke det er begynnelsen på en voldsom voldsbølge over hele landet. Meksikansk politi og sikkerhetspoliti var forberedt på dette, så jeg tror ikke det vil bli noen «game changer», sier hun.