URO: Det har blitt slått hardt ned på politiske protester i Etiopia. Her fra en av dem i Oromo-regionen. Foto: Reuters / NTB Scanpix
URO: Det har blitt slått hardt ned på politiske protester i Etiopia. Her fra en av dem i Oromo-regionen. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Unntakstilstand i Etiopia

Kaoslandet som har gått under radaren. Nå kan alt rakne

- Den politiske krisen kan løses, men det er mye som gjenstår i Etiopia.

(Dagbladet): Tette bånd til USA, en vestlig religionskultur og en viktig brikke i kampen mot terror, men likevel preget av ekstrem politisk uro og etniske kamper. Det er ingen tvil om at Etiopia er et svært komplekst land.

Siden borgerkrigen tok slutt i 1991 er det Tigrayfolket og deres parti TPLF som har dominert politikken, til tross for at de kun representerer en svært liten prosentandel av folket. Det har imidlertid vært langt ifra fred og harmoni i landet øst i Afrika. Forrige uke ble det for andre gang på like mange år innført unntakstilstand, denne gang fordi statsminister Hailemariam Desalegn trakk seg.

UTE: Statsminister Hailemariam Desalegn trakk seg i forrige uke. Foto: AP / NTB Scanpix
UTE: Statsminister Hailemariam Desalegn trakk seg i forrige uke. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

- Etiopia har hatt meget rask økonomisk vekst, men likevel er det stor misnøye. Det førte til at det brøt ut opptøyer og protester i 2015-2016, som til slutt ga unntakstilstand som ikke ble opphevet før høsten 2017. Opphevelsen ble imidlertid kortvarig, forteller førsteamanuensis ved NTNU, Svein Ege til Dagbladet.

For uroen som startet i 2015, etter at en ny utviklingsplan for byen Addis Abeba ble presentert, er på ingen måte avsluttet. Målet for tre år siden var å legge beslag på landområder rundt den etiopiske hovedstaden. Det førte til protester som spredte seg til andre deler av landet.

De seinere årene er det imidlertid ikke bare landområder, men også juridiske reguleringer som har preget konfliktene.

Politiske fengslinger

Landets svært vidtfavnende antiterrorlov fra 2009 har i nyere tid ført til en rekke politiske pågripelser og fengslinger, som har gitt opptøyer i landet.

Blant de fengslede var også norsk-etiopiske Okella Akway Ochalla, som i 2014 ble dømt til ni års fengsel. Landets myndigheter hevdet den gang at den norske statsborgeren hadde samlet inn penger og drevet rekrutteringsarbeid for en opprørsgruppe.

I forbindelse med en bølge av løslatelser for å styrke demokratiet den siste måneden, har imidlertid flere av de politiske fangene blitt løslatt. Utenriksdepartementet i Norge har bekreftet at Okella er en av dem.

FENGSLET: Okella Ochalla er bosatt i Trondheim. Han er en av dem som har sittet fengslet i Etiopia, dømt for brudd på landets antiterrorlov. Video: Ole Morgen Melgård Vis mer

Etniske rensingsprosesser

Ege har selv bodd i Etiopia i lengre perioder de seinere årene, og har svært godt innblikk i landets politiske organisering. Han forteller om et styringssystem som gjenspeiler de etniske gruppene mer enn det gjenspeiler politikken slik man ser i europeiske land.

Men det er ikke kun politikken som preges av inndeling. I et forsøk på å dempe landets uro ble også landets regioner tidligere splittet opp med etnisitet som utgangspunkt. Det har ført til voldelige prosesser i ettertid.

- Blant annet har man sett at inndelingen har ført til etniske rensingsprosesser i enkelte regioner. Folk har blitt fortrengt ved hjelp av brutal utdrivelse. Blant dem er mellom 700 000 og 900 000 av oromofolket som har blitt presset ut av Somali-regionen, forteller Ege.

Under radaren

Til tross for etniske redningsprosesser, politiske fanger, brudd på menneskerettigheter og stor politisk uro, har ikke Etiopia kommet i oppmerksomhetens sentrum i resten av verden.

Humanitære organisasjoner har engasjert seg, men politisk har de fleste vestlige land vendt landet ryggen i stedet for å bidra med å løse problemene. Ege mener noe av båndene til vestlige land, deriblant USA som har vært deres største bistandsyteren.

PROTEST: Protester mot regjeringens politikk skjer jevnlig i det uropregede Etiopia. Her fra oktober i fjor. Foto: AFP / NTB Scanpix
PROTEST: Protester mot regjeringens politikk skjer jevnlig i det uropregede Etiopia. Her fra oktober i fjor. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Etiopia har gått under radaren mye på grunn av sitt tette forhold til Vesten, som har gitt landet mye mindre kritisk blikk. Landet er også aktivt i kampen mot terror, og har et tett samarbeid med USA. Det har blant annet har ført til at amerikanerne overser en rekke brudd på menneskerettighetene sammenliknet med når slike brudd skjer i for eksempel Iran. Landet er godt plassert, kulturen er dominert av kristendom og det er folkerikt, faktorer som gjør det til en viktig brikke for USA, forklarer eksperten.

Langt igjen til løsning

I månedene som kommer skal det avgjøres hvem som overtar den politiske makten og posisjonen som statsminister. Ifølge Ege er det ingen umiddelbar fare for at uroen skal utvikle seg til borgerkrig, til tross for store politiske spenninger.

I ekspertens øyne vil det i verste fall oppstå etnisk baserte konfrontasjoner. I beste fall får landet en nasjonal forsoningsprosess der man rykker fram til start og får landet på rett kjøl. Men en av de store utfordringene på veien, er at det ikke finnes noen soleklar arvtaker etter statsminister Desalegn.

- Den som nevnes mye, er nåværende leder i Oromo-regionen, Lemma Megersa. Han er ung og har markert uavhengighet til dagens regime. Det kan likevel vise seg at han er for radikal for enkelte, sier Ege, som understreker at selv om en ny statsminister kommer på plass, er det fremdeles langt igjen til Etiopia er der landet bør være.

- Den politiske krisen i landet kan løses, men det er mye som gjenstår før man er der.