Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kaosutfallet: «Ingen» kan vinne

Det har ikke skjedd på 68 år. Nå ser statistikkguru det som sannsynlig at ingen av Demokratenes presidentkandidater får flertall.

SEIER: Bernie Sanders vant nominasjonsvalget i USA. Video: CNN Vis mer

Iowa, New Hampshire, Nevada, Sør-Carolina og så Supertirsdag. Primærvalgene som nå preger USA og foreløpig er gjennomført i de to førstnevnte statene, handler om én ting:

Å skaffe 1991 av de totalt 3979 delegatene på Demokratenes landsmøte i Milwaukee i juli.

Spørsmålet er om det kan være spenning hele veien dit.

Etter de to første nominasjonskampene er det bare blitt delt ut 65 delegater totalt. Pete Buttigieg har fått 22 delegater som må stille seg bak ham under landsmøtet, mens Bernie Sanders følger hakk i hæl med 21.

Historisk

Det er dermed en meget lang vei igjen før nominasjonen er spikret. Både Iowa og New Hampshire er relativt homogene delstater demografisk og etnisk, samtidig som Iowa skilter med sine spesielle nominasjonsmøter.

Selv om de to første nominasjonsvalgene gir en pekepinn, er det til sammen 3979 delegater som skal velges.

I verste fall kan Demokratenes vinner først bli klar etter avstemminger på landsmøtet 13. - 16. juli i år. Det har ikke skjedd siden 1952 at kandidaten har blitt avgjort ved mekling under selve landsmøtet.

ALLE VIL: Opp med hånda alle som vil bli president. En av Demokratenes redsler er at verken Pete Buttigieg (f.v.), Elizabeth Waren, Joe Biden eller Bernie Sanders skal klare å spikre partiets nominasjon før landsmøtet i juli. Da kan det bli drama. Foto: Timothy A. CLARY / AFP / NTB Scanpix
ALLE VIL: Opp med hånda alle som vil bli president. En av Demokratenes redsler er at verken Pete Buttigieg (f.v.), Elizabeth Waren, Joe Biden eller Bernie Sanders skal klare å spikre partiets nominasjon før landsmøtet i juli. Da kan det bli drama. Foto: Timothy A. CLARY / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Sanders-ledelse

For at det skal bli utfallet, må ingen klare å nå reint flertall. Det er nettopp «ingen» som har hatt størst stigning på prognosen til statistikknettstedet 538 etter valgrundene i Iowa og New Hampshire.

Den svært anerkjente modellen, utarbeidet av statistikkguru Nate Silver, kombinerer en rekke faktorer for å løpende sannsynlighetsberegne utfallet av nominasjonskampen.

Onsdag ettermiddag, etter nattas valgthriller i New Hampshire, gir modellen Bernie Sanders den største muligheten for å vinne flertall - med 38 prosent sannsynlighet.

Den selverklærte 78-årige sosialdemokraten følges deretter av «ingen», med 33 prosents sannsynlighet. Men resultatene fra New Hampshire, med et svært stort kandidatfelt, er ikke bare oppløftende for Sanders. I 2016 slo han Hillary Clinton med mer enn 20 prosentpoeng i delstaten. Marginen ned til Buttigieg i år er på 1,4 prosentpoeng.

Splitter feltet

På tross av skandaleresultater gis tidligere visepresident Joe Biden 18 prosent sjanse for å vinne, men det sifferet var på over 40 prosent like før nominasjonsmøtene i Iowa.

GRATULERER: Utofrdrer Pete Buttigieg gratulerer Bernie Sanders med seieren i New Hampshire i natt. Video: CNN Vis mer

Selv om unge Pete Buttigieg har yppet seg mot Sanders så langt, mener prognosen det bare er fem prosent sannsynlighet for at han får et flertall av delegatene.

38-åringens manglende appell til afroamerikanske velgere, som er en viktig velgergruppe, pekes på som en av hans store svakheter.

Akkurat denne gruppa pekes av flere analytikere på som en av Joe Bidens viktigste, men de katastrofale innledende resultatene gjør at 77-åringen taper mye momentum.

Han tar med seg bare seks delegater fra Iowa og null fra New Hampshire og spås få sjanser av ekspertene Torbjørn Lindstrøm Knutsen og Espen Moe, som begge uttaler seg om Biden i Dagbladet i dag.

Milliardærens innvirkning

Men den virkelige outsideren som kan ryste hele det etablerte feltet, er tidligere New York-borgermester for Det republikanske partiet, Michael Bloomberg (77). Bloomberg har brukt nær 300 millioner dollar - over 2,7 milliarder kroner - av sin egen formue på å tapetsere amerikanske TV-kanaler og nettsteder med reklame.

Alt dette med mål om å få storeslem på «supertirsdag», når innbyggerne i hele 14 delstater går til valgurnene den 3. mars. Nylig hadde han en oppslutning på 15 prosent på en nasjonal måling, bare slått av Sanders med 25 prosent og Biden med 17 prosent.

I tillegg kunne den moderate Minnesota-senatoren Amy Klobuchar juble over et knallsterkt resultat i New Hampshire med hele 19, 8 prosent oppslutning. Det er dermed mange moderate kandidater å velge mellom i Buttigieg, Biden, Klobuchar og Bloomberg.

- Jeg tror sjansene øker dramatisk for et meklet landsmøte med Bloombergs inntog, sier Demokratenes tidligere leder i New Hampshire, Chris Spirou, til The Hill.

Mindre makt

Også de såkalte superdelegatene, som er høytstående medlemmer av partiet, kan bli utslagsgivende. Superdelegatene er fristilt og kan slutte seg til hvilken kandidat de vil på landsmøtet, mens de ordinære delegatene er bundet til sin kandidat.

Bernie Sanders var en uttalt motstander av at superdelegatene kunne stemme i første runde på landsmøtet i 2016, og dermed vippe nominasjonsvalget Hillary Clintons vei.

Dersom en kandidat når 1991 delegater i Milwaukee til sommeren, får ikke superdelegatene noen rolle. Om ingen får flertall, blir de 771 superdelegatene utslagsgivende, i og med at de kan stemme på hvem de vil i andre runde.

Kan splitte

De er dermed svært mektige, og ifølge The Hill vil et meklet landsmøte være gode nyheter for Trump, fordi taperen kan protestere over prosessen og splitte Det demokratiske partiet.

- Det vil være langt bedre om vi har en kandidat som kan få et flertall klart til landsmøtet, men jeg er sikker på at vi har en kandidat som til slutt kan slå Trump, sier Chris Spirou til The Hill.

Det kanskje mest skandaløse eksempelet på et såkalt meklet landsmøte, er da det i 1924 tok Demokratene 103 stemmerunder før outsideren og kompromisskandidaten John W. Davies til slutt stakk av med seieren etter et 16 dagers langt landsmøte. Den gang var de store kampene Ku Klux Klan og forbudstida.

Nå er kampen Demokratene imellom langt på vei hvem som kan slå Donald Trump.

I 1952 klarte Adlai Stevenson (D) og Dwight Eisenhower (R) å skaffe seg nominasjonen for hvert sitt parti gjennom meklede landsmøter. Det var også spenning da Gerald Ford og Ronald Reagan kjempet om den republikanske nominasjonen i 1976, men Ford klarte akkurat å skaffe seg nok stemmer i første valgomgang.