Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kapitalens kretsløp

Bare frelste markedsideologer kan vel mene at det er bedre å selge enn å eie fosser med ledninger til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET GÅR LANGT

over en enkel manns forstand at noen som eier det nærmeste man i dag kommer en evighetsmaskin, vil selge en slik sikker inntektskilde for en sum penger som bare kan brukes én gang.

Det er høyreideologene som marsjerer i striden om energiselskapet Hafslund. De er revolusjonære på sitt eget bakstreverske vis, tilsynelatende like uimottakelige for informasjon som ikke passer inn i deres ideologiske mønster, som deres like forblindede brødre og søstre en gang var i troen på kulturrevolusjonen ytterst der ute på venstresiden.

På Fremskrittspartiets landsmøte var anføreren Torgeir Høien fra partiets delegasjon i Rogaland. En prinsippfast mann i sin overbevisning om at Staten er en dårlig kapitalist og Det offentlige er selve Styggen, uansett i hvilken drakt og sammenheng den opptrer. I Oslo kommune hører åpenbart finansbyråd André Støylen fra Høyre til samme trosretning.

HØYREIDEOLOGENE

sier at de ser det samme evighetsperspektivet i en sum penger som i en vannkraftturbin. Pengene skal såkalt settes i arbeid og kaste av seg både utbytte og renter og stigning i framtidige aksjekurser, like jevnt og sikkert som at fjellene samler vann fra himmelen og sender det til havs igjen i et evig kretsløp.

De tror på pengene til tross for at verdien av for eksempel teknologiaksjene på Oslo Børs i dag bare er ti prosent av det den var før bobla sprakk. Flere tidligere kraftkommuner som solgte seg ut og var uheldige med sine aksjeplasseringer da børsene steg, har i dag tapt store deler av formuen mens selskapene de solgte til, tjener gode penger på høye strømpriser. Aksjeideologene later som om de ikke har hørt om Enron eller Arthur Andersen eller Finance Credit, som hver for seg forteller ulike historier om hvordan markedene blir manipulert, lurt eller ledet på ville veier.

NÅR DET KJENTE

dobbeltmennesket Carl I. Hagen, som Frp-medlem av Oslo bystyre, mener at det ikke er en kommunal oppgave å eie verdifulle aksjer i et stort energiselskap, er han tilhenger av en markedsbegeistret ideologisk retning. Når han som stortingsrepresentant og formann i Fremskrittspartiet nå mener at det er statens oppgave å eie de samme aksjene, står han på en helt annen plattform. Da vil han være nasjonal strateg, selv om det er stikk i strid med Fremskrittspartiets partiprogram, som går inn for utsalg av alle statlige eierposter. Men det har jo aldri hindret Hagens frie flukt gjennom det ideologiske landskap.

Jens Stoltenberg gjorde sitt forsøk på å sette denne saken på dagsordenen da han talte 1. mai og krevde stans i Oslo kommunes planlagte salg av aksjeposten i Hafslund, og sterkere statlig styring med energiselskapene i landet. Ordentlig liv i leiren ble det først da Hagen overrasket alle med å bruke hovedtalen på sitt jubileumslandsmøte til å resirkulere forslaget om et stort statlig strukturfond ved å knytte det til Hafslund-salget og utstyre saksbehandlingen med en dramatisk 30-dagersfrist som han hadde funnet på selv.

NÅ BLIR HAGENS

store fondsplan avvist av både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, selv om begge partier er tilhengere av både nasjonal kontroll med nasjonens arvesølv og aktiv bruk av statens kapital i utviklingen av norsk næringsliv. Men ut av hurlumheien som Hagen har satt i gang, stiger et flertall av disse tre partiene, muligens med følge av Kristelig Folkeparti, mot Oslo kommunes salg av Hafslund-aksjene til for eksempel den halvstatlige finske energikjempen Fortum. Det er bra.

Det er også bra om denne saken kan bidra til fornying av den store politiske samtalen om utviklingsretningen i denne vesle, steinrike nasjonen. Dagens rammevilkår - globaliseringen om du vil, i form av EØS-avtalen, EU-utvidelsen, endringene i USAs forhold til omverdenen - er svært forskjellige fra den gangen striden sto om konsesjonslover og hjemfallsrett, eller da Finn Lied og Jens Christian Hauge tenkte fram Statens oljeselskap. Men et sted på veien fram til i dag visnet viktige deler av den kreative utformingen av politikk som gjorde fellesskapet rikere, og ikke bare noen få av oss til milliardærer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media