Kapitalisme på norsk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Et kapittel i norsk næringslivshistorie tok slutt. Jens P. Heyerdahl tapte maktkampen på generalforsamlingen i Orkla mot de allierte investorene Christen Sveaas, Stein Erik Hagen og Tore Lindholt i Folketrygdfondet, som er Orklas største eier. Under Heyerdahls ledelse ble Orkla kjøpt hjem fra Sverige og omdannet fra et gruveselskap uten malm til et industrielt konglomerat med 25000 ansatte og en børsverdi på drøye 36 milliarder kroner. Selskapet leverte i år et rekordresultat på 5,2 milliarder kroner og har de siste 25 årene gitt sine eiere godt utbytte og en betydelig verdiøkning.
  • Orkla har vært flaggskipet i det som ofte er blitt kalt kapitalisme på norsk. Selskapet er utviklet i nær kontakt med politiske myndigheter, Landsorganisasjonen og aksjonærene. Utfallet av maktkampen i Orkla tyder på at denne styringsmodellen står for fall. I stedet for balanserte hensyn til alle deltakende parter er det eiernes makt og innflytelse som nå blir styrket og vektlagt. Et signal om retningen i denne utviklingen bidro investor Sveaas med under Orklas generalforsamling i går, da han forvekslet systemet «en aksje, en stemme» med demokrati. Stemmer som kan kjøpes for penger, er det motsatte av innholdet i det opprinnelige demokratibegrepet.
  • De ansatte i konsernet har gitt sin støtte til Heyerdahls industrielle filosofi, og frykter at de nå gradvis vil miste innflytelse i framtidige beslutninger om selskapets utvikling. Det er lite som tyder på at de eierne som nå har kjøpt seg til makt i konsernet, ville gitt arbeiderne på Stranda den sjansen de fikk til å vise at de kunne lykkes med pizzaproduksjon i en fabrikk som skulle stenges.
  • Vi tror at de ansatte i Orkla har rett når de frykter at de som nå tar over, vil prioritere å øke sin egen kapitalmakt framfor å ta hensyn til konsernets og de ansattes langsiktige driverinteresser. Professor Francis Sejersted har advart mot en svekkelse av eiernes forvalteransvar. Dersom de bare meler sin egen kake, kan mandatet som kapitalistene har fra samfunnet, bli trukket tilbake.