Kapitalisme på norsk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det siste halvåret har et knippe turbomillionærer forsøkt å skape et bilde av seg selv og norske finanskapitalister som langsiktige, strategiske og ridderlige investorer i AS Norge. Det har vært et skue i pinlig rokokkostil, med torsdagens generalforsamling i Opticom som et foreløpig crescendo.

Det startet i fjor høst med at investorene Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen ringte sine meklere og PR-rådgivere for å stunte et bud på Union fabrikker i Skien. På byens torv, omgitt av folk i kjeledress, hyttet de neven mot Norske Skogs mangel på langsiktighet og mot. Union er i dag historie, men Spetalen og Stordalen vant likevel - i spaltemeter og hjerter som søkte håp. Seinere på høsten var det norsk aksjonærdemokrati de skulle redde, i et it-selskap uten kunder - Opticom. Pr-folkene, meklerne og advokatene fikk nye telefoner, og sammen med selveste Orkla blåste Spetalen og Stordalen til landskamp mot britiske skurker på Oslo Børs. Seier i første runde ble feiret på Theatercaféen, og noen begynte å tro at norsk finanskapitalisme faktisk dreier seg om mer enn PR-yre millionærer og neste kule på Oslo Børs.

Så kom torsdagens returoppgjør i Opticom mot britene Robert Keith og Thomas Fussel. Det ble et knusende tap for den norske finanskapitalismens selvbeslåtte riddere. Petter Stordalen skrek seg hes med gelé i håret og åpent skjortebryst, til ingen nytte. Kapitalistene sloss om lysbryteren og vakter ble hentet for å rydde salen for millionærer - i «Folkets Hus» på Youngstorget. Hvor var Øystein Stray Spetalen? Han hadde for lengst solgt seg ut av kampen for aksjonærdemokratiet i Opticom, på topp selvsagt. Og Orkla? Deres hovedmann i Oticom-opprøret jobber ikke lenger for selskapet.

I økonomien kan det skilles mellom produksjonskapital og finanskapital - mellom langsiktige og kortsiktige kapitalister. I Finland og Sverige er det tradisjon for den langsiktige varianten, men ikke i Norge. Øystein Stray Spetalen er en god norsk finanskapitalist. Hans langsiktighet i Opticom varte noen små uker. Den norske finanseliten skal likevel ha stor takk for Opticom-showet. Det ga et uredigert innblikk i hvordan finanskapitalismen faktisk er skrudd sammen. Det er trist, men i det minste sant.